Apostlenes gjerninger 16:29

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:5-6 : 5 Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.' 6 Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
  • Apg 24:25 : 25 Da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dom, ble Feliks skremt og svarte: «For nå kan du gå. Når jeg finner tid, vil jeg sende bud på deg.»
  • Åp 3:9 : 9 Se, jeg vil gi noen av Satans synagoge, av dem som sier de er jøder, men ikke er det, men lyver. Se, jeg vil få dem til å komme og tilbe foran dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'

    31De svarte: 'Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.'

    32Så talte de Herrens ord til ham og hele hans husstand.

    33Samme natt tok han dem med og vasket deres sår. Straks etter ble han og alle hans døpt.

    34Han førte dem opp til sitt hus, dekket et bord for dem, og han var overstrømmende glad fordi han med hele sitt hus hadde kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte dommerne sine tjenere med denne beskjed: 'La disse mennene gå.'

  • 78%

    23Etter å ha slått dem mange ganger, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å vokte dem nøye.

    24Fangevokteren, som fikk denne ordren, kastet dem i det innerste rommet av fengselet og festet beina deres i stokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.

    27Da fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpne, trakk han sitt sverd og ville ta sitt eget liv, fordi han trodde fangene hadde rømt.

    28Men Paulus ropte med høy røst: 'Ikke gjør deg noe vondt! Vi er alle her.'

  • 74%

    37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'

    38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.

    39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.

    40Etter å ha forlatt fengselet, gikk de til Lydia. Etter å ha møtt brødrene der og oppmuntret dem, dro de videre.

  • 73%

    15Da hun og hennes husstand var blitt døpt, bønnfalt hun oss og sa: 'Hvis dere mener at jeg er trofast mot Herren, så kom og bli i mitt hus.' Og hun fikk oss til å komme.

    16Da vi en dag var på vei til bønnen, møtte vi en jente som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer mye inntekt ved å spå.

    17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'

    18Dette gjorde hun i mange dager. Til sist ble Paulus så irritert at han snudde seg mot ånden og sa: 'Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.' Og den forlot henne straks.

    19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.

  • 73%

    9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.

    11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'

  • 6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'

  • Apg 9:3-4
    2 vers
    71%

    3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.

    4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'

  • 70%

    9Om natten fikk Paulus et syn: en mann fra Makedonia stod og ropte til ham og sa: 'Kom over til Makedonia og hjelp oss!'

    10Etter at han hadde sett synet, søkte vi straks å dra til Makedonia, idet vi sluttet at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende

  • 70%

    16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk slik makt over dem at de måtte flykte nakne og såret ut av det huset.

    17Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Og det kom frykt over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.

  • 10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for hans liv er i ham.'

  • 70%

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 8Med ett sprang han opp, sto og begynte å gå, og han gikk inn i tempelet sammen med dem, gående og hoppende og lovpriste Gud.

  • 69%

    6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’

  • 30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.

  • 18Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.

  • 28Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"

  • 8Det var mange lamper i øvre salen hvor vi var samlet.

  • 11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.

  • 7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.

  • 9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.

  • 18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»

  • 9En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og ti ikke still.

  • 16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.

  • 11Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om disse hendelsene.