Apostlenes gjerninger 26:13
Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
Midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som strålte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans; det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som strålte mer enn solens lys, og lyste rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som strålte omkring meg og mine ledsagere.
så jeg, konge, midt på dagen underveis, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, omkring meg og dem som reiste med meg.
så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som omstrålte meg og dem som reiste med meg.
så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
så jeg, ved midt på dagen, konge, mens jeg var på veien, et lys fra himmelen, klarere enn solens glans, som skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.
At midday, O King, while I was on the road, I saw a light from heaven, brighter than the sun, shining around me and those traveling with me.
men midt om Dagen saae jeg paa Veien, o Konge! et Lys af Himmelen, som overgik Solens Glands, omskinne mig og dem, som reiste med mig.
At midday, O king, I saw in the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them which journeyed with me.
og midt på dagen, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, som var sterkere enn solens glans, skinne rundt meg og dem som reiste med meg.
At midday, O king, I saw on the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining around me and those who journeyed with me.
At midday, O king, I saw in the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them which journeyed with me.
så jeg, ved middagstid, konge, på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte omkring meg og de som reiste med meg.
Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg.
så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
så jeg midt på dagen på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne rundt meg og de som reiste med meg.
even at myddaye (o kynge) I sawe in ye waye a lyght from heven above the brightnes of the sunne shyne rounde about me and them which iorneyed with me.
euen at myddaye (O kynge) I sawe in the waye, that a lighte from heaue (clearer then the brightnesse of the Sonne) shyned rounde aboute me, and them that iourneyed with me.
At midday, O King, I sawe in the way a light from heauen, passing the brightnes of the sunne, shine round about mee, and them which went with me.
Euen at mydday, O kyng, I sawe in the way, a lyght from heauen, aboue the bryghtnesse of the Sunne, shyne rounde about me and them which iourneyed with me.
At midday, O king, I saw in the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them which journeyed with me.
at noon, O King, I saw on the way a light from the sky, brighter than the sun, shining around me and those who traveled with me.
at mid-day, I saw in the way, O king, out of heaven, above the brightness of the sun, shining round about me a light -- and those going on with me;
at midday, O king, I saw on the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them that journeyed with me.
at midday, O king, I saw on the way a light from heaven, above the brightness of the sun, shining round about me and them that journeyed with me.
In the middle of the day, on the road I saw a light from heaven, brighter than the sun, shining round me and those who were journeying with me.
at noon, O king, I saw on the way a light from the sky, brighter than the sun, shining around me and those who traveled with me.
about noon along the road, Your Majesty, I saw a light from heaven, brighter than the sun, shining everywhere around me and those traveling with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
5Som også ypperstepresten og hele rådet kan vitne om. Fra dem mottok jeg brev til brødrene i Damaskus, og jeg dro av sted for å bringe dem som var der i lenker til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
7Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og når han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de førte ham inn i Damaskus ved hånden.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus bodde det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: 'Ananias!' Han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11Herren sa til ham: 'Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og se i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber.'
12Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
9Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
10Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå
18for å åpne deres øyne, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud. Slik at de kan få tilgivelse for sine synder og en arv blant dem som er blitt helliget ved tro på meg.'
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
13kom til meg og sto nær og sa til meg: ‘Bror Saul, ta igjen synet!’ Og i samme øyeblikk fikk jeg synet tilbake og så ham.
14Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
13Dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
17Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase
18og så ham si til meg: ‘Skynd deg og dra ut av Jerusalem med én gang, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.’
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
20Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
27Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
17Så gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Og han la hendene på Saulus og sa: 'Saul, bror, Herren, Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
11Se nå, Herrens hånd er over deg. Du skal være blind og ikke se solen på en tid.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
16åpenbarte han sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene. Jeg rådførte meg ikke straks med noen menneske.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
23De hadde bare hørt: 'Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den tro han før forsøkte å ødelegge.'
4Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
15Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.