Apostlenes gjerninger 22:4
Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
Og jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og overgav til fengsler både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
I persecuted this Way to the point of death, arresting both men and women and throwing them into prison.
og forfulgte denne Lære indtil Døden, bandt og overantvordede i Fængsler baade Mænd og Qvinder,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne veien til døden, fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
And I persecuted this way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
and I persecuted this waye vnto the deeth byndynge and delyveringe into preson bothe men and wemen
and I persecuted this waye vnto the death. I bounde them and delyuered them vnto preson, both men and wemen,
And I persecuted this way vnto the death, binding and deliuering into prison both men and women.
And I persecuted this way vnto the death, byndyng & delyueryng into prison both men and women,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
`And this way I persecuted unto death, binding and delivering up to prisons both men and women,
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
And I made attacks on this Way, even to death, taking men and women and putting them in prison.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way even to the point of death, tying up both men and women and putting them in prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Som også ypperstepresten og hele rådet kan vitne om. Fra dem mottok jeg brev til brødrene i Damaskus, og jeg dro av sted for å bringe dem som var der i lenker til Jerusalem for å bli straffet.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
9Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
10Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
11I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
1Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
20Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, lært opp ved Gamaliels føtter etter de nøyaktige kravene i våre fedres lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.
13Dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
14Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk og var mye mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
22Men med Guds hjelp har jeg holdt ut til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:
3Men Saulus begynte å herje menigheten, gikk fra hus til hus, og drog både menn og kvinner bort og satte dem i fengsel.
14Men jeg bekjenner dette til deg, at jeg etter den veien de kaller en sekt, tjener mine fedres Gud, troende på alt som er skrevet i loven og profetene.
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
6I iver forfulgte jeg menigheten; i rettferdighet etter loven var jeg feilfri.
22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: 'Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den tro han før forsøkte å ødelegge.'
4Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.
5De kjenner meg fra gammelt av, om de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
32I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byens damaskener under vakt for å gripe meg.
1Og Saulus bifalt drapet på ham. Den dagen oppstod det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle, bortsett fra apostlene, ble spredt rundt omkring i Judea og Samaria.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå
29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
22Og nå, se, bundet av Ånden, går jeg til Jerusalem uten å vite hva som skal møte meg der.
19Jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som kom over meg på grunn av jødenes intriger.
11forfølgelser og lidelser, slik som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg enn har gjennomgått, har Herren fridd meg ut av dem alle.
17Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase
23Da det var gått en tid, la jødene planer om å drepe ham.
13enda jeg tidligere var en bespotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
14Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'