Galaterbrevet 2:11

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han var å klandre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen som kom ned fra Judea, underviste brødrene og sa: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken til Moses, kan dere ikke bli frelst.'
  • 1 Tim 5:20 : 20 De som synder, refs dem foran alle, slik at de andre også kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å kontrollere hele kroppen.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Elskede, mens jeg var ivrig med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å oppmuntre dere til å kjempe for den tro som en gang for alle er overlevert til de hellige.
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte og sa til ham: 'Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For dette er ikke åpenbart for deg av kjøtt og blod, men av min Far i himmelen.' 18 Og jeg sier deg: 'Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.'
  • Matt 16:23 : 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: 'Vik bak meg, Satan! Du er til forargelse for meg, for du har ikke sans for det som er Guds vilje, men bare for det som er menneskelig.'
  • Apg 11:19 : 19 De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de talte ikke ordet til noen andre enn jødene.
  • Apg 15:30-35 : 30 Da de ble sendt bort, kom de til Antiokia. Og da de hadde samlet folket, overleverte de brevet. 31 Da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen. 32 Judas og Silas, som selv også var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord. 33 Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene. 34 Men Silas bestemte seg for å bli der. 35 Paulus og Barnabas tilbrakte også tid i Antiokia, underviste og forkynte Herrens ord og med mange andre også.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ønsket å ta med Johannes, som ble kalt Markus. 38 Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem til arbeidet. 39 Derfor oppstod en skarp uenighet, og de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.» 2 Da befalte ypperstepresten Ananias dem som sto ved siden av ham om å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?» 4 De som sto rundt sa: «Håner du Guds yppersteprest?» 5 Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er ypperstepresten. For det står skrevet: ‘Du skal ikke tale ondt om en leder blant ditt folk.’»
  • 2 Kor 5:16 : 16 Så derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal: Jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer, blitt pisket over mål, vært ofte i fengsel, ofte i fare for å miste livet. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet på havet. 26 Hyppig på reiser, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedninger, farer i byen, farer i ødemarken, farer på havet, farer blant falske brødre. 27 I slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 Foruten alt dette, min daglige bekymring, omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
  • Gal 2:5 : 5 Men vi ga ikke etter for dem, så mye som for en time, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,
  • Gal 2:9 : 9 Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg ut, fordi han fryktet de omskårne.

    13Og de andre jødene spilte også skuespill sammen med ham, så selv Barnabas ble dratt med i deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'

  • 79%

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,

    3og sa: 'Du gikk inn til menn som hadde uomskårne, og spiste med dem.'

    4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:

  • 73%

    16åpenbarte han sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene. Jeg rådførte meg ikke straks med noen menneske.

    17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.

    18Siden, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å få kjennskap til Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

    19Men ingen annen av apostlene så jeg, unntatt Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.

    7Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,

    8For han som virket i Peter for hans aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg for hedningene.

    9Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

    10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.

  • 5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.

  • 17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.

  • 69%

    21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

    33Men Jesus snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Gå bak meg, Satan! Du har ikke Guds tanker, men menneskers.

  • 68%

    25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i tilbedelse.

    26Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'

    27Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp til Jerusalem igjen sammen med Barnabas, og tok også Titus med meg.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene. Men jeg la det spesielt fram for dem som var ansett, for å være sikker på at jeg ikke løp, eller hadde løpt, forgjeves.

    3Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, selv om han var greker.

    4Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

  • 22Nyheten om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2Men selv om vi tidligere hadde lidt og blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, hadde vi i vår Gud mot til å forkynne Guds evangelium for dere til tross for mye motstand.

  • 15I de dagene reiste Peter seg opp blant brødrene (en gruppe mennesker, omtrent hundre og tjue, var samlet) og sa,

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte bort anledningen fra dem som ønsker å ha en anledning til å skryte av at de er like oss.

  • 2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.

  • 67%

    6Apostlene og de eldste kom sammen for å se på denne saken.

    7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.

  • 29Peter sa til ham: «Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det.»

  • 29Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.

  • 15Vokt deg også for ham, for han har sterkt motstått våre ord.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.

  • 11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.

  • 2Da det oppstod ikke så lite strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre fra deres rekke skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.

  • 58En stund etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke.

  • 6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,

  • 55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.

  • 8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!