Apostlenes gjerninger 24:7
Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,
Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
Men Lysias, den øverste høvedsmannen, kom til oss med makt og tok ham fra våre hender,
men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,
Men hovedkapteinen Lysias kom til unnsetning og med stor vold tok han ham bort fra våre hender.
Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
Men Lysias, kommandanten, kom og tok ham fra oss med stor kraft,
But Lysias, the commander, came and intervened with great force, taking him out of our hands.
men Lysias, den øverste Høvedsmand, kom til og bortførte ham med megen Vold af vore Hænder,
But the chief captain Lysias came upon us, and with great violence took him away out of our hands,
Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
But the chief captain Lysias came upon us, and with great force took him away out of our hands,
But the chief captain Lysias came upon us, and with great violence took him away out of our hands,
Men kommandanten Lysias kom, og med stor makt tok han ham ut av våre hender.
men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
Men øverstkommanderende Lysias kom og med stor makt tok ham fra våre hender,
but the hye captayne Lisias came vpon vs and with great violence toke him awaye out of oure hodes
But Lysias the hye captayne came vpo vs, and with greate violence delyuered him out of oure handes,
But the chiefe captaine Lysias came vpon vs, and with great violence tooke him out of our handes,
But the hye captayne Lysias, came vpon vs, and with great violence toke hym away out of our handes,
But the chief captain Lysias came [upon us], and with great violence took [him] away out of our hands,
{TR adds "but the commanding officer, Lysias, came by and with great violence took him out of our hands,"}
and Lysias the chief captain having come near, with much violence, out of our hands did take away,
`But the chief captain Lysias came, and with great violence took him away out of our hands,'
(Ommitted)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Vi har funnet ut at denne mannen er en pest og oppvigler blant alle jødene rundt om i verden, og han er en leder for nasareer-sekten.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet, så vi grep ham og ville dømme ham etter vår lov.
8Lysias befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du finne ut av alt vi anklager ham for.»
26«Klaudius Lysias hilser den æreverdige guvernør Feliks.»
27Denne mannen ble grepet av jødene og var nær ved å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatene, reddet jeg ham, fordi jeg hadde fått vite at han er romersk borger.
28Da jeg ønsket å få vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.
29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
35Da Paulus kom til trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkemengdens vold.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
23Da de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
18Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den innsatte Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte: «Hva er det du har å melde meg?»
15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
29Straks trakk de seg tilbake som ville undersøke ham. Høvedsmannen selv ble også redd da han forsto at han var en romersk borger, og at han hadde bundet ham.
30Neste dag, da han ønsket å vite med sikkerhet hva han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
46Da gikk de frem og la hånd på ham og arresterte ham.
27Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
26Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
12Så grep soldatene sammen med kommandanten og jødenes tjenere Jesus og bandt ham.
40For vi risikerer å bli anklaget for opptøyer på grunn av i dag, siden det ikke er noen grunn vi kan gi som forklaring for denne sammenstimlingen.' Og med disse ordene skilte han folkemengden.
22Men da Feliks hørte dette, utsatte han saken og sa: «Når Lysias, øverste kaptein, kommer ned, vil jeg avgjøre din sak.»
23Så befalte han hundreårsføreren å holde Paulus i forvaring, men med frihet og uten å hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi nyter stor fred under ditt styre, og takket være din omsorg er mange forbedringer blitt gjort for dette folket.
14«Og hvis dette skulle bli kjent for landshøvdingen, skal vi overbevise ham og holde dere uten bekymring.»
44Men noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham.
21og forkynner skikker som vi romere ikke kan akseptere eller følge.'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
37Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har gitt oss.»
26Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
12Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
35sa han: «Jeg vil høre saken din når dine anklagere også kommer.» Så befalte han at han skulle voktes i Herodes' pretorium.
16Og han jaget dem bort fra domstolen.
19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.