Markus 6:26
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av eden og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av edene og gjestene ville han ikke nekte henne.
Da ble kongen dypt bedrøvet, men for edenes og for gjestenes skyld ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen ble meget bedrøvet; men på grunn av edene og dem som lå til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
Selv om kongen ble svært bedrøvet, ville han ikke avvise henne av hensyn til sine eder og dem som satt til bords.
Og kongen ble meget sorgfull; men for sin eds skyld, og for deres skyld som satt til bords med ham, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sin ed og av hensyn til dem som satt til bords, kunne han ikke avvise henne.
Kongen ble svært lei seg, men på grunn av sitt løfte og for gæstenes skyld, som satt med ham, ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Og kongen ble dypt bedrøvet, men for edens skyld og på grunn av gjestene sine ville han ikke avslå henne.
Kongen ble svært bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene ville han ikke avvise henne.
The king was greatly distressed, but because of his oaths and his dinner guests, he did not want to refuse her.
Og Kongen blev bedrøvet; dog for Edernes Skyld og for deres Skyld, som sadde med tilbords, vilde han ikke afvise hende.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sin ed og for dem som satt med ham, ville han ikke avvise henne.
And the king was exceedingly sorry; yet because of his oath's sake, and for the sakes of those who sat with him, he would not refuse her.
And the king was exceeding sorry; yet for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke avslå det.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og gjestene sine, ville han ikke si nei til henne.
Kongen ble meget bedrøvet, men på grunn av sine edsavleggelser og dem som lå til bords, ville han ikke avvise henne.
Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og på grunn av gjestene ville han ikke si nei til henne.
And ye kynge was sory: howbe it for his othes sake and for their sakes which sate at supper also he wolde not put her besyde her purpose.
Then the kynge was sory: Yet for the oothes sake and the that sat at the table, he wolde not saye her nay.
Then the King was very sory: yet for his othes sake, and for their sakes which sate at table with him, he would not refuse her.
And the kyng was sory, howebeit, for his othes sake, & for their sakes whiche sate at supper also, he woulde not caste her of.
And the king was exceeding sorry; [yet] for his oath's sake, and for their sakes which sat with him, he would not reject her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
And the king -- made very sorrowful -- because of the oaths and of those reclining (at meat) with him, would not put her away,
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was exceeding sorry; but for the sake of his oaths, and of them that sat at meat, he would not reject her.
And the king was very sad; but because of his oaths, and those who were with him at table, he would not say 'No' to her.
The king was exceedingly sorry, but for the sake of his oaths, and of his dinner guests, he didn't wish to refuse her.
Although it grieved the king deeply, he did not want to reject her request because of his oath and his guests.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filips hustru.
4For Johannes hadde sagt til ham: 'Det er ikke lov for deg å ha henne.'
5Selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folket, for de mente at Johannes var en profet.
6Men på Herodes' bursdagsfest danset Herodias' datter i selskapet og behaget Herodes.
7Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.
8På sin mors foranledning sa hun: 'Gi meg Johannes Døperens hode på et fat her og nå.'
9Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.
10Han sendte så folk og lot Johannes bli halshugget i fengselet.
11Hans hode ble bragt på et fat og gitt til jenta, og hun ga det til sin mor.
27Straks sendte han en av livvaktene og befalte at Johannes’ hode skulle hentes. Mannen gikk og halshugget Johannes i fengselet,
28brakte hodet på et fat og ga det til piken, og pikens ga det til sin mor.
16Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, han som jeg halshugget, er stått opp fra de døde.»
17For Herodes hadde latt Johannes arrestere og binde i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, som han hadde giftet seg med.
18For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke lov for deg å ha din brors kone.»
19Herodias bar nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke gjøre det.
20For Herodes fryktet Johannes og visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham, var han meget forvirret, men han likte å høre på ham.
21Men så kom det en beleilig dag da Herodes, på sin fødselsdag, holdt et gjestebud for sine høytstående embetsmenn, militære ledere og de ledende menn i Galilea.
22Da datteren til Herodias kom inn og danset, likte Herodes og de som satt til bords med ham dette. Kongen sa til piken: «Be om hva du vil, og jeg skal gi deg det.»
23Og han sverget til henne: «Hva du enn ber om, skal jeg gi deg, selv om det er halve kongeriket mitt.»
24Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til Johannes døperen.»
25Straks skyndte hun seg inn til kongen og framførte sitt ønske: «Jeg ønsker at du straks gir meg på et fat hodet til Johannes døperen.»
19Men Herodes landsfyrste, som Johannes refset for Herodias' skyld, sin brors Filips kone, og for alle de onde gjerninger Herodes hadde gjort,
20la til også dette til alt det andre og satte Johannes i fengsel.
9Men Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge, men hvem er da denne som jeg hører slike ting om? Og han søkte å få se ham.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.