Markus 7:25
For en kvinne som hadde en datter med en uren ånd, fikk høre om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
For en kvinne som hadde en datter med en uren ånd, fikk høre om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.
For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hørte om ham, kom og kastet seg ned for føttene hans.
For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hørte om ham og kom og kastet seg ned ved føttene hans.
En kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham. Hun kom og falt ned for hans føtter.
For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for hans føtter.
For en kvinne, hvis unge datter var plaget av en uren ånd, hadde hørt om ham, og kom og falt ned ved hans føtter.
For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
En kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
But a woman whose little daughter had an unclean spirit heard about Him, and she came and fell at His feet.
Thi en Qvinde, som havde hørt om ham, (og) hvis lille Datter havde en ureen Aand, kom og faldt ned for hans Fødder.
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham og kom og falt ned for hans føtter.
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard about him, and came and fell at his feet.
For a certain woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
For en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd, kom og kastet seg ned ved hans føtter etter å ha hørt om ham.
for en kvinne, hvis lille datter hadde en uren ånd, fikk høre om ham, og kom og falt for hans føtter,
Men straks kom en kvinne, hvis lille datter hadde en uren ånd, og hun falt ned for hans føtter, da hun hørte om ham.
En kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, og kom og kastet seg ned for føttene hans.
For a certayne woma whose doughter had a foule sprete hearde of him and came and fell at his fete.
For a certayne woman (whose doughter had a foule sprete) herde of him, and came and fell downe at his fete
For a certaine woman, whose litle daughter had an vncleane spirit, heard of him, and came, and fell at his feete,
For a certayne woman, whose young daughter hadde an vncleane spirite, assoone as she hearde of hym, came, & fell at his feete.
For a [certain] woman, whose young daughter had an unclean spirit, heard of him, and came and fell at his feet:
For a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.
for a woman having heard about him, whose little daughter had an unclean spirit, having come, fell at his feet, --
But straightway a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.
But straightway a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.
But a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having had news of him, came straight away and went down at his feet.
For a woman, whose little daughter had an unclean spirit, having heard of him, came and fell down at his feet.
Instead, a woman whose young daughter had an unclean spirit immediately heard about him and came and fell at his feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Kvinnen var gresk, av fønikisk herkomst fra Syria, og hun bad ham om å drive demonen ut av sin datter.
27Han svarte henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
28Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
29Da sa han til henne: «For dette ordet, gå hjem; demonen har forlatt din datter.»
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen, og demonen var ute.
31Igjen drog han bort fra Tyrus og kom via Sidon til Galileasjøen, gjennom midten av Dekapolis.
32De førte til ham en mann som var døv og hadde talebesvær, og de bad ham legge hånden på ham.
22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
23Men Jesus svarte henne ikke et ord. Disiplene kom til og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro. Det skal skje som du vil. Og datteren ble frisk i samme øyeblikk.
29Jesus forlot stedet og gikk langs Galileasjøen. Så gikk han opp i fjellet og satte seg der.
24Så brøt han opp derfra og drog bort til landet omkring Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite det, men han kunne ikke holde seg skjult.
41Da kom en mann ved navn Jairus, som var leder i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, presset folkemengden seg om ham.
43En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år uten å finne helbredelse hos noen, nærmet seg ham bakfra.
47Kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg. Skjelvende kom hun fram og falt ned for ham. I nærvær av alle menneskene fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
49Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
50Men Jesus hørte det og svarte: "Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg, unntatt Peter, Johannes, Jakob og barnets far og mor.
22En av synagogeforstanderne ved navn Jairus kom. Da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.
23Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.
25Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
18Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
20Da kom en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og hun nærmet seg bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
33Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»
2Noen kvinner som hadde blitt helbredet fra onde ånder og sykdommer, fulgte også ham. Blant dem var Maria, som ble kalt Magdalena, som hadde blitt befridd fra syv demoner,
25Men kvinnen kom og falt på kne for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
11Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
23I deres synagoge var det en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
27Da hun hørte om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved hans kappe.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»
42Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne. Hun sto opp og tjente dem.
14Og da de kom til folket, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
25Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
31Jesus gikk bort til henne, tok hennes hånd og løftet henne opp. Da forlot feberen henne, og hun begynte å tjene dem.
32Da det ble kveld, og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og besatte.
33I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:
25Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
26Den urene ånden rev og slet i ham, skrek høyt og forlot ham.
40En spedalsk kom til Jesus og ba om hjelp. Han falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
38Jesus forlot synagogen og gikk hjem til Simons hus. Simons svigermor var syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.
13Og han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.