Matteus 27:15
Ved hvert høytid var det vanlig at landshøvdingen løslot én fange for folkemengden, hvem de ville.
Ved hvert høytid var det vanlig at landshøvdingen løslot én fange for folkemengden, hvem de ville.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, hvem de ville.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folkemengden, den de ville ha.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, hvem de ville.
Ved høytiden var det en skikk at guvernøren skulle sette fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Nå pleide guvernøren på denne festen å slippe fri en fange for folket, hvem de ønsket.
Under høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange for folket, den de ønsket.
Til høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de ville.
Det var skikken under høytiden at landshøvdingen løslot en fange som folk ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å gi folket fri en fange, hvem de ville.
Ved den høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, dersom de ønsket det.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Ved høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate én fange til folket, den som de ønsket.
Under høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange som folket ønsket.
Now at the festival, the governor was accustomed to release to the crowd one prisoner, whom they wanted.
Men paa Høitiden pleiede Landshøvdingen at give Folket een Fange løs, hvilken de vilde.
Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri for folket, den de ønsket.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the people a prisoner, whom they wished.
Now at that feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange som folkemengden ønsket.
På høytiden hadde landshøvdingen for vane å løslate en fange til folkemengden, den de ønsket.
Men ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden var det skikken for landshøvdingen å gi folket fri én fange, den de valgte.
At that feest the debite was wonte to deliver vnto ye people a presoner whom they wolde desyer.
At that feast, the debyte was wote to delyuer a presoner fre vnto the people, whom they wolde.
Nowe at the feast, the gouernour was wont to deliuer vnto the people a prisoner whom they would.
At that feast, the deputie was wont to delyuer vnto the people a prysoner, whom they woulde desire.
Now at [that] feast the governor was wont to release unto the people a prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
And at the feast the governor had been accustomed to release one to the multitude, a prisoner, whom they willed,
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast the governor was wont to release unto the multitude one prisoner, whom they would.
Now at the feast it was the way for the ruler to let free to the people one prisoner, at their selection.
Now at the feast the governor was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they desired.
During the feast the governor was accustomed to release one prisoner to the crowd, whomever they wanted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.
6Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
7Det var en mann som het Barabbas, som satt fengslet sammen med opprørere som hadde begått mord under opptøyene.
8Mengden kom opp og begynte å be Pilatus om å gjøre som han alltid pleide for dem.
9Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»
16De hadde da en berømt fange som het Barabbas.
17Da folket var samlet, spurte Pilatus dem: 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?'
18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt Jesus.
20Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept.
21Landshøvdingen tok til ordet og spurte dem: 'Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.'
22Pilatus sa til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?' De svarte alle: 'Korsfest ham!'
23'Hva ondt har han da gjort?' spurte Pilatus. Men de ropte enda høyere: 'Korsfest ham!'
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noen skyld hos denne mannen i det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes, for han sendte ham tilbake til oss. Se, ingenting han har gjort fortjener dødsstraff.
16Derfor vil jeg straffe ham og deretter løslate ham.
17(For det var nødvendig for ham å løslate en fange for dem ved høytiden.)
18De ropte alle sammen og sa: Ta denne bort og løslat Barabbas for oss!
19(Barabbas var en som hadde blitt kastet i fengsel på grunn av et opprør i byen og for drap.)
20Da ropte Pilatus igjen til dem, idet han ønsket å løslate Jesus.
21Men de ropte tilbake: Korsfest, korsfest ham!
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til dødsstraff hos ham. Derfor vil jeg straffe ham og deretter løslate ham.
39Det er en skikk at jeg løslater en for dere i påsken. Vil dere da at jeg skal løslate for dere jødenes konge?"
40Da ropte de igjen: "Ikke ham, men Barabbas!" Barabbas var en røver.
24Så dømte Pilatus at deres krav skulle bli oppfylt.
25Han løslot den som var kastet i fengsel for opprør og mord, som de hadde bedt om, men Jesus overga han til deres vilje.
26Da løslot han Barabbas for dem, men etter å ha latt Jesus piske, overga han ham til å bli korsfestet.
27Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
11Men yppersteprestene egget opp folkemengden til å heller be om at Barabbas skulle løslates til dem.
12Pilatus svarte dem igjen og sa: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
13De ropte tilbake: «Korsfest ham!»
14Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
15For å gjøre mengden til lags, løslot Pilatus Barabbas til dem. Men Jesus lot han piske og overga ham til å korsfestes.
16Soldatene førte ham inn i borggården, som er pretoriet, og samlet hele vaktstyrken.
2De bandt ham, førte ham bort og overga ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
14Men han svarte ham ikke på noe, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: 'Hvis du løslater ham, er du ikke keiserens venn! Den som gjør seg selv til konge, motsetter seg keiseren.'
13Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet på et sted som kalles Steingården, på hebraisk Gabbata.
14Det var forberedelsesdagen for påsken, omkring den sjette time. Han sa til jødene: 'Se, deres konge!'
15Men de ropte: 'Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham!' Pilatus sa til dem: 'Skal jeg korsfeste deres konge?' Øversteprestene svarte: 'Vi har ingen konge unntatt keiseren.'
16Da overgav han Jesus til dem for å bli korsfestet. De tok Jesus og førte ham bort.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: "Hva anklager dere denne mannen for?"
30De svarte: "Hadde han ikke vært en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg."
31Pilatus sa da til dem: "Ta ham dere og døm ham etter deres lov." Jødene sa til ham: "Det er ikke tillatt for oss å henrette noen."
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
11Jesus ble deretter stående foran landshøvdingen. Landshøvdingen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
10Så sa Pilatus til ham: 'Vil du ikke tale til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg og myndighet til å løslate deg?'
35sa han: «Jeg vil høre saken din når dine anklagere også kommer.» Så befalte han at han skulle voktes i Herodes' pretorium.
1Da sto hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus.
4Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'