Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Og der jeg saae ham, faldt jeg ned for hans Fødder som en Død; og han lagde sin høire Haand paa mig og sagde til mig:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19Skriv da det du har sett, det som er nå, og det som skal skje etter dette.
20Dette er hemmeligheten med de sju stjernene du så i min høyre hånd, og de sju gull-lampestakene: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lampestakene er de sju menighetene.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. Alle jordens folk skal jamre seg over ham. Ja, amen.
8Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren Gud, han som er, og som var, og som kommer, Den Allmektige.
9Jeg, Johannes, deres bror og meddeling i trengselen og i riket og tålmodigheten i Jesus Kristus, var på øya som kalles Patmos, på grunn av Guds ord og Jesu vitnesbyrd.
10Jeg ble grepet av Ånden på Herrens dag, og jeg hørte en høy røst bak meg, som en basun,
11som sa: Skriv ned det du ser i en bok, og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesus, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
12Jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gull-lampestaker,
13og i midten av lampestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et gyllent belte om brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
15Hans føtter lignet skinnende bronse, som om de var glødet i en ovn, og hans røst lød som lyden av mange vann.
16I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn kom et skarpt, tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin styrke.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
9Men han sa til meg: Gjør ikke det! Jeg er bare en medtjener med deg og dine brødre, profetene, og dem som følger ordene i denne boken. Tilbe Gud!
13Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.
8Og til engelen for menigheten i Smyrna skriv: Dette sier den første og den siste, han som var død og har blitt levende:
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham, men han sa: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den var kalt Trofast og Sannferdig, og med rettferdighet dømmer og fører han krig.
12Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
1Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart må skje. Han gjorde det kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
2som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.
3Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien, og holder fast på det som står skrevet, for tiden er nær.
4Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju Ånder som er foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsket oss og frigjorde oss fra våre synder med sitt blod,
1¶Og jeg så en annen stor engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Det var en regnbue over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
2Han holdt en liten åpen bok i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden,
1Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen, og den første stemmen som jeg hørte, var som en trompet som talte med meg og sa: 'Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.'
2Straks var jeg i Ånden, og se, en trone stod i himmelen, og en satt på tronen.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både innvendig og utvendig, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmelen og den første jorden var forsvunnet, og havet eksisterte ikke mer.
6Og jeg så, og se, midt i tronen og midt blant de fire skapningene og blant de eldste stod et lam som så ut som det var slaktet, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.
7Og han kom og tok boken ut av høyre hånd til ham som satt på tronen.
1Og jeg så når Lammet åpnet en av seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst som torden: 'Kom og se.'
5Og han som satt på tronen, sa: 'Se, jeg gjør alle ting nye.' Og han sa til meg: 'Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.'
6Og han sa til meg: 'Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørstende fra kilden med livets vann for intet.'
1Til engelen for menigheten i Efesos skriv: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som vandrer blant de sju gylne lysestakene.
10fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
14Og de fire skapningene sa: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sions berg, og med ham et hundre og førtifire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på sine panner.
1Deretter så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
11Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
6Da Jesus sa: "Det er meg," trakk de seg tilbake og falt til jorden.