Johannes' åpenbaring 18:10
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
mens de står langt borte i frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time er din dom kommet.
mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."
De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
De står langt borte, for frykt for hennes kval, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For i en time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes kvaler og sier: «Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke byen! For på en eneste time har din dom kommet.»
Stående langt borte av frykt for hennes straff, og sier: Akk, akk, denne store byen Babylon, denne mektige byen! for på en time er din dom kommet.
De står langt borte, redde for hennes pine, og sier: Akk, akk, du store by, Babylon, du mektige by! På én time er din dom kommet.
De står langt borte av frykt for hennes pine, og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er din dom kommet.
De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
Stående på avstand, redde for hennes pine, roper de: «Å, å, den store by Babylon, den mektige by! Din dom har kommet på en time.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De står langt borte i frykt for hennes pine, og sier: «Ve, ve, den store by Babylon, den mektige by! For på én time er din dom kommet.»
De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'
Standing far off because of the fear of her torment, they will say, 'Woe, woe to the great city, Babylon, the mighty city! For in one hour your judgment has come.'
de skulle staae langt borte af Frygt for hendes Piinsel, sigende: Vee! vee! du store Stad! Babylon! du stærke Stad! thi paa een Time er din Dom kommen,
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that gat city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
Mens de står langt unna på grunn av hennes tortur, vil de si: Ve, ve over den store byen Babylon, den mektige byen! På én time har dommen din kommet.
Standing far off for fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour your judgment has come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
Mens de står langt borte, av redsel for hennes pine, sier de: 'Ve, ve den store byen, Babel, den sterke byen! For på én time kom din dom.'
stå langt borte av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve, den store byen, Babylon, den sterke byen! For i én time er din dom kommet.»
De skal stå langt borte av frykt for hennes piner og si: Ve, ve den store byen, Babylon, den mektige by! På én time er din dom kommet.
and shall stonde a farre of for feare of her punnysshment sayinge: Alas Alas that gret cite Babilon that myghty cite: For at won houre is her iudgment come.
and shal stonde a farre of for feare of her punysshment, sayenge: Alas, Alas, that greate cite Babylon, that mighty cite: For at one houre is thy iudgment come.
And shall stand a farre off for feare of her torment, saying, Alas, alas, that great citie Babylon, that mightie citie: for in one houre is thy iudgemet come.
And shall stande a farre of for feare of her punishment, saying: Alas, alas, that great citie Babylon, that myghtie citie, for at one houre is thy iudgement come.
Standing afar off for the fear of her torment, saying, Alas, alas, that great city Babylon, that mighty city! for in one hour is thy judgment come.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
from afar having stood because of the fear of her torment, saying, Wo, wo, the great city! Babylon, the strong city! because in one hour did come thy judgment.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
standing afar off for the fear of her torment, saying, Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! for in one hour is thy judgment come.
Watching from far away, for fear of her punishment, saying, Sorrow, sorrow for Babylon, the great town, the strong town! for in one hour you have been judged.
standing far away for the fear of her torment, saying, 'Woe, woe, the great city, Babylon, the strong city! For your judgment has come in one hour.'
They will stand a long way off because they are afraid of her torment, and will say,“Woe, woe, O great city, Babylon the powerful city! For in a single hour your doom has come!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Den frukt som din sjel lengtes etter, er borte fra deg, og alle dine kostbare og strålende ting er gått tapt for deg; du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende
16og si: «Ve, ve! Den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og som var prydet med gull, edelstener og perler! For på én time er så stor rikdom lagt øde.»
17Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
18og ropte da de så røyken av hennes brann: «Hva kan sammenlignes med denne store byen?»
19De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
20Gled dere over henne, himmel, og dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømte henne for deres skyld.»
21En mektig engel tok en stein, som en stor kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med vold, og aldri mer finnes.»
7Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For den Herren Gud som dømmer henne, er mektig.
9Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
11Jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, fordi ingen lenger kjøper deres last:
1Deretter så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
3For alle folkeslag har drukket hennes horelivs vredesvin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn har blitt rike ved hennes overdådige velstand.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen si: «Kom ut av henne, mitt folk, så dere ikke deltar i hennes synder og ikke mottar noen av hennes plager.»
5For hennes synder har hopet seg opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for hans doms time er kommet. Tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og kildene av vann.
8En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
19Den store byen ble delt i tre deler, og hedningenes byer falt. Gud husket den store Babylon og gav henne begeret med vinen fra sin strenge vrede.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg; og brudgommens og brudens stemmer skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I henne ble funnet blodet av profeter og hellige og alle som har blitt drept på jorden.
18Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
2for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har dømt den store skjøge som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet sine tjenere ved hennes hånd.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et gullbeger fylt med avskyeligheter og urenheter fra hennes utukt.
5På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: 'Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann.'
2Med henne har jordens konger drevet utukt, og de som bor på jorden, har drukket seg fulle av hennes utukts vin.
15Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
16De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal la henne bli forlatt og naken. De skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
18Folkeslagene var sinte, og din vrede er kommet, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Den andre ve er over; se, den tredje ve kommer snart.
17For hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da stå seg?