Johannes' åpenbaring 18:19
De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
Og de strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes dyrebare varer! For på en eneste time er den blitt ødelagt.»
Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
Og de kastet støv på sine hoder, og ropte, gråtende og sørgende, sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike ved hennes kostbarheter! For på én time er hun gjort øde.
De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
And they threw dust on their heads and cried out, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe to the great city, in which all who owned ships at sea became rich from her wealth! For in one hour she has been laid waste.'
Og de kastede Støv paa deres Hoveder, og raabte, grædende og sørgende, og sagde: Vee! vee! den store Stad, i hvilken Alle, som havde Skibe paa Havet, berigedes af dens Pragt; thi i een Time er den gaaet tilgrunde!
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that gat city, whein we made rich all that had ships in the sea by ason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene og gråt og jamret og sa: Ve, ve over den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun lagt øde.
And they threw dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, in which all who had ships on the sea were made rich by her wealth! for in one hour she is made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
Og de kastet støv på hodene sine, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, som ved sin prakt gjorde alle som hadde skip på sjøen rike! For i én time er hun ødelagt.»
De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
And they cast dust on their heddes and cryed wepynge and waylinge and sayed: Alas Alas yt greate cite wherin were made ryche all that had shyppes in the see by the reason of her costlynes for atone houre is she made desolat
And they cast dust on their heades, and cryed wepynge, and waylinge, and sayde: Alas, Alas the greate cite, wherin were made ryche all that had shippes in the see, by the reason of her wares: for at one houre is she made desolate.
And they shall cast dust on their heads, and crie, weeping, and wayling, and say, Alas, alas, that great citie, wherein were made rich all that had ships on the sea by her costlinesse: for in one houre she is made desolate.
And they cast dust on their heades, & cryed, wepyng & waylyng, and saying: Alas, alas, that great citie, wherein were made riche all that had shippes in the sea, by reason of her costlynesse, for at one houre is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
and they did cast dust upon their heads, and were crying out, weeping and sorrowing, saying, Wo, wo, the great city! in which were made rich all having ships in the sea, out of her costliness -- for in one hour was she made waste.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they put dust on their heads, and were sad, weeping and crying, and saying, Sorrow, sorrow for the great town, in which was increased the wealth of all who had their ships on the sea because of her great stores! for in one hour she is made waste.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
And they threw dust on their heads and were shouting with weeping and mourning,“Woe, Woe, O great city– in which all those who had ships on the sea got rich from her wealth– because in a single hour she has been destroyed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Den frukt som din sjel lengtes etter, er borte fra deg, og alle dine kostbare og strålende ting er gått tapt for deg; du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende
16og si: «Ve, ve! Den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og som var prydet med gull, edelstener og perler! For på én time er så stor rikdom lagt øde.»
17Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
18og ropte da de så røyken av hennes brann: «Hva kan sammenlignes med denne store byen?»
7Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For den Herren Gud som dømmer henne, er mektig.
9Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
11Jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, fordi ingen lenger kjøper deres last:
12last av gull, sølv, edle steiner og perler, fint lin, purpur, silke og skarlagen, alle slags velluktende tresorter, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av kostbart tre, bronse, jern og marmor,
20Gled dere over henne, himmel, og dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømte henne for deres skyld.»
21En mektig engel tok en stein, som en stor kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med vold, og aldri mer finnes.»
22Lyden av harpespillere, musikere, fløytespillere og basunblåsere skal aldri mer høres i deg; ingen kunstner av noe slag skal noen gang finnes i deg; og lyden av kvernsteinen skal aldri mer høres i deg.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg; og brudgommens og brudens stemmer skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I henne ble funnet blodet av profeter og hellige og alle som har blitt drept på jorden.
19Den store byen ble delt i tre deler, og hedningenes byer falt. Gud husket den store Babylon og gav henne begeret med vinen fra sin strenge vrede.
20Hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
2Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
3For alle folkeslag har drukket hennes horelivs vredesvin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn har blitt rike ved hennes overdådige velstand.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen si: «Kom ut av henne, mitt folk, så dere ikke deltar i hennes synder og ikke mottar noen av hennes plager.»
5For hennes synder har hopet seg opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
8En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
18Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
2for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har dømt den store skjøge som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet sine tjenere ved hennes hånd.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
1Hør nå, dere rike! Gråt og jammer over de lidelser som skal komme over dere.