1 Korinterbrev 14:4
Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp kirken.
Den som taler i et fremmed språk, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler med tunge, oppbygger seg selv; men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler på et fremmed språk, bygger seg selv opp, mens den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
The one who speaks in a tongue builds up themselves, but the one who prophesies builds up the church.
Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Hvo, som taler med et (fremmed) Tungemaal, opbygger sig selv, men hvo, som propheterer, opbygger Menigheden.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
Den som taler i en ukjent tunge, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
He who speaks in an unknown tongue edifies himself, but he who prophesies edifies the church.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
Den som taler i et annet språk, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler i en uforståelig tunge oppbygger seg selv, men den som profeterer oppbygger menigheten.
Den som taler med tunger, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He that speaketh with tonges proffiteth him silfe: he that prophesyeth edifieth the congregacion.
He that speaketh with tunges, edifieth himselfe: but he that prophecieth, edifieth the cogregacion.
He that speaketh strange language, edifieth himselfe: but hee that prophecieth, edifieth the Church.
He that speaketh with the tongue, edifieth hym selfe: he that prophesieth, edifieth the Churche.
He that speaketh in an [unknown] tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He who speaks in another language edifies himself, but he who prophesies edifies the assembly.
he who is speaking in an `unknown' tongue, himself doth edify, and he who is prophesying, an assembly doth edify;
He that speaketh in a tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He that speaketh in a tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He who makes use of tongues may do good to himself; but he who gives the prophet's word does good to the church.
He who speaks in another language edifies himself, but he who prophesies edifies the assembly.
The one who speaks in a tongue builds himself up, but the one who prophesies builds up the church.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Streb etter kjærligheten, og lengt etter de åndelige gaver, men især etter å profetere.
2For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, for ved Ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men enda mer at dere skal profetere. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, hvis han da ikke også tyder, så menigheten kan bli oppbygget.
6Men nå, brødre, hva nytter det om jeg kommer til dere og taler i tunger, hvis jeg ikke også bringer dere åpenbaringer, kunnskap, profeti eller undervisning?
7Selv de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan skal man kunne vite hva som spilles, hvis tonene ikke er forskjellige?
8For dersom basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også dere: Hvis dere ikke gir en tydelig tale med tungen, hvordan skal man kunne forstå det dere sier? Da taler dere bare ut i luften.
10Det finnes utallige språklyder i verden, og ingen av dem er uten betydning.
11Hvis jeg da ikke skjønner betydningen av lyden, vil jeg være som en fremmed for den som taler, og den som taler, som en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere. Siden dere er ivrige etter de åndelige gaver, søk å ha dem så rikelig at det kan tjene til menighetens oppbyggelse.
13Derfor bør den som taler i en tunge, be om å kunne tyde det.
14For hvis jeg ber i en tunge, ber min ånd, men mitt sinn er unyttig.
15Hva da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16For hvis du lovpriser Gud i ånden, hvordan skal den som er uten innsikt, kunne si 'Amen' til din takkebønn, når han ikke vet hva du sier?
17Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
18Jeg takker Gud for at jeg taler i tunger mer enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, for å kunne lære andre, enn titusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke som barn i forstand, men vær som små barn med hensyn til ondskap; men i forstand, vær voksne.
21I loven står det skrevet: 'Ved folk med andre tunger og fremmede leber vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da vil de høre meg,' sier Herren.
22Så er da tungetale et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for de troende.
23Hvis da hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det kommer inn noen uvitende eller vantro, vil de ikke da si at dere er sinnssyke?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en vantro eller en uvitende, blir han overbevist av alle og dømt av alle.
25Det som er skjult i hans hjerte, blir åpenbart; og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og si at Gud sannelig er blant dere.
26Hva da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
28Men hvis det ikke er noen til å tolke, skal den som taler i en tunge, tie i menigheten. La ham tale for seg selv og for Gud.
29La to eller tre profeter tale og la de andre bedømme det.
30Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, la den første tie.
31For dere kan alle profetere én etter en, så alle kan lære og alle kan bli formant.
32Åndene hos profetene er underordnet profetene.
38Men hvis noen ikke anerkjenner dette, la ham ikke bli anerkjent.
39Derfor, brødre, søk å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
40La alt skje sømmelig og med orden.
12For å utruste de hellige til tjeneste og til oppbygging av Kristi kropp,
10en annen får kraft til å utføre mirakler, en annen profeti, en annen evnen til å skjelne mellom ånder, en annen ulike slags tunger, en annen tydningen av tunger.
4Be om at jeg kan gjøre det kjent slik jeg bør tale.
20Men dere, kjære, oppbygg dere på deres høyhellige tro og be i Den Hellige Ånd,
4Alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden gav dem å tale.
11Om noen taler, tal som Guds ord; om noen tjener, gjør det ved den styrke Gud gir, for at Gud kan bli æret i alt ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og gjensidig oppbyggelse.
1Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
16Fra ham er hele kroppen, sammenføyd og bundet sammen ved de bånd som er gitt etter hvert enkelt bygningsledds mål, slik at den vokser, til oppbyggelse av seg selv i kjærlighet.
29La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men si det som er godt til oppbyggelse der det trengs, så det kan gi nåde til dem som hører.
19Tal til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger, syng og spill i deres hjerte for Herren.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik som dere også gjør.
9For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Tydeliggjør alle?
13Dette taler vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men i ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.