1 Korinterbrev 13:1
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en drønnende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som et rungende metall eller som en høylytt bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, har jeg blitt som klang av messing eller en klingende cymbal.
Om jeg taler både menneskers og englers språk, men ikke har kjærlighet, er jeg bare en rungende gong eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt drønnende malm eller en klingende bjelle.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som lydende kobber eller en klingende bjelle.
Om jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en rungende messingklokke eller en klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som en lydende malm eller klingende cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som drønnende malm eller en klingende bjelle.
If I speak in the tongues of people and of angels, but do not have love, I am like a noisy gong or a clanging cymbal.
Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
Dersom jeg taler med Menneskenes og Englenes Tungemaal, men haver ikke Kjærlighed, da er jeg en lydende Malm eller en klingende Bjelde.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not love, I am become as sounding brass or a clanging cymbal.
Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become as sounding brass, or a tinkling cymbal.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som lydende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg som en drønnende messing eller en klingende bjelle.
Though I spake with the tonges of me and angels and yet had no love I were eve as soundinge brasse: or as a tynklynge Cymball.
Though I spake with the tunges of men and angels, and yet had not loue, I were euen as sowndinge brasse, or as a tynklinge Cymball.
Though I speake with the tongues of men and Angels, and haue not loue, I am as sounding brasse, or a tinkling cymbal.
Though I speake with the tongues of men and of Angels, and haue not loue, I am as soundyng brasse, or as a tincklyng Cimball:
¶ Though I speak with the tongues of men and of angels, and have not charity, I am become [as] sounding brass, or a tinkling cymbal.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
If with the tongues of men and of messengers I speak, and have not love, I have become brass sounding, or a cymbal tinkling;
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I speak with the tongues of men and of angels, but have not love, I am become sounding brass, or a clanging cymbal.
If I make use of the tongues of men and of angels, and have not love, I am like sounding brass, or a loud-tongued bell.
If I speak with the languages of men and of angels, but don't have love, I have become sounding brass, or a clanging cymbal.
The Way of Love If I speak in the tongues of men and of angels, but I do not have love, I am a noisy gong or a clanging cymbal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3Og om jeg gir alt jeg eier til de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å bli brent, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
4Kjærligheten er tålmodig, den er velvillig; kjærligheten misunner ikke, kjærligheten skryter ikke, oppblåses ikke.
5Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, tenker ikke ondt.
7Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
8Kjærligheten faller aldri bort. Men profetier, de skal opphøre; tungetale, de skal tie; kunnskap, den skal ta slutt.
1Streb etter kjærligheten, og lengt etter de åndelige gaver, men især etter å profetere.
2For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, for ved Ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men enda mer at dere skal profetere. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, hvis han da ikke også tyder, så menigheten kan bli oppbygget.
6Men nå, brødre, hva nytter det om jeg kommer til dere og taler i tunger, hvis jeg ikke også bringer dere åpenbaringer, kunnskap, profeti eller undervisning?
7Selv de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan skal man kunne vite hva som spilles, hvis tonene ikke er forskjellige?
8For dersom basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også dere: Hvis dere ikke gir en tydelig tale med tungen, hvordan skal man kunne forstå det dere sier? Da taler dere bare ut i luften.
10Det finnes utallige språklyder i verden, og ingen av dem er uten betydning.
11Hvis jeg da ikke skjønner betydningen av lyden, vil jeg være som en fremmed for den som taler, og den som taler, som en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere. Siden dere er ivrige etter de åndelige gaver, søk å ha dem så rikelig at det kan tjene til menighetens oppbyggelse.
13Derfor bør den som taler i en tunge, be om å kunne tyde det.
14For hvis jeg ber i en tunge, ber min ånd, men mitt sinn er unyttig.
15Hva da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16For hvis du lovpriser Gud i ånden, hvordan skal den som er uten innsikt, kunne si 'Amen' til din takkebønn, når han ikke vet hva du sier?
17Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
18Jeg takker Gud for at jeg taler i tunger mer enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, for å kunne lære andre, enn titusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke som barn i forstand, men vær som små barn med hensyn til ondskap; men i forstand, vær voksne.
21I loven står det skrevet: 'Ved folk med andre tunger og fremmede leber vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da vil de høre meg,' sier Herren.
22Så er da tungetale et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for de troende.
23Hvis da hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det kommer inn noen uvitende eller vantro, vil de ikke da si at dere er sinnssyke?
13Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre; men størst blant dem er kjærligheten.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Tydeliggjør alle?
31Men strev etter de beste nådegaver. Og nå vil jeg vise dere en enda bedre vei.
14La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
1Når det gjelder mat ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen gjør oss stolte, men kjærligheten bygger opp.
39Derfor, brødre, søk å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
26Hva da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
28Men hvis det ikke er noen til å tolke, skal den som taler i en tunge, tie i menigheten. La ham tale for seg selv og for Gud.
14Og over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men for å prøve ektheten i deres kjærlighet ved andres iver.
1La broderkjærligheten fortsette.
13Derfor, hvis mat volder min bror anstøt, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, slik at jeg ikke skal volde min bror anstøt.
18Mine barn, la oss ikke elske med ord eller tunge, men i gjerning og sannhet.
35Ved dette skal alle vite at dere er mine disipler: om dere har kjærlighet til hverandre.»
11Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
7Og gudsfrykten med broderkjærligheten, og broderkjærligheten med kjærligheten.
10en annen får kraft til å utføre mirakler, en annen profeti, en annen evnen til å skjelne mellom ånder, en annen ulike slags tunger, en annen tydningen av tunger.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
20Hvis noen sier: "Jeg elsker Gud," men hater sin bror, er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?