1 Korinterbrev 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a babe, as a babe I was speaking, as a babe I was thinking, as a babe I was reasoning, and when I have become a man, I have made useless the things of the babe;
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, for å kunne lære andre, enn titusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke som barn i forstand, men vær som små barn med hensyn til ondskap; men i forstand, vær voksne.
12For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
13inntil vi alle når frem til enheten i troen og i kjennskapet til Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som fyller Kristus.
14Så vi ikke lenger skal være barn, kastet hit og dit av bølger og ført omkring av alle slags lærdomsvinder, ved menneskers lurendreieri i listige knep som leder til villfarelse.
15Men sannheten i kjærlighet, la oss vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
2Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere var ennå ikke i stand til å ta imot det, og dere er det heller ikke nå.
3Dere er nemlig fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever dere ikke som mennesker?
12For selv om dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen noen som lærer dere de elementære prinsippene i Guds ord, og dere har blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.
13For hver den som ennå tar til seg melk, er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et barn.
14Men fast føde er for de modne, for dem som gjennom erfaring har sine sanser oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt.
1Jeg sier imidlertid at så lenge arvingen er et barn, skiller han seg ikke fra en slave, selv om han er herre over alt.
2Men han er under forvaltere og formyndere inntil den tid som er fastsatt av faren.
3Slik var det også med oss; da vi var barn, var vi underlagt verdens grunnleggende prinsipper, som slaveri.
14Som lydige barn, la dere ikke lenger forme etter de begjær dere hadde tidligere i deres uvitenhet.
2Da kalte Jesus til seg et lite barn og stilte det midt iblant dem.
3Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke forandrer dere og blir som barn, kommer dere aldri inn i himmelriket.
4Den som ydmyker seg som dette lille barnet, han er den største i himmelriket.
1Legg derfor bort all ondskap, all svik, hykleri, misunnelse og all baktalelse.
2Som nyfødte barn, lengt etter den rene, åndelige melk, slik at dere kan vokse i den til frelse.
13Dette taler vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men i ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for det er dårskap for ham; og han kan ikke forstå det, fordi det må bedømmes åndelig.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal ikke komme inn i det.
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.»
15Så mange som er modne, la oss tenke slik. Og hvis noen av dere tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
6Hvis jeg er uvitende i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi gjort alt klart for dere på alle måter.
22Legg av dere det gamle mennesket som tilhører deres tidligere liv og blir ødelagt av de forførende lyster.
10Og ikledd dere det nye mennesket, som fornyes i kunnskap etter billedet av ham som skapte det.
15og at du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
28Og nå, mine barn, bli værende i ham, slik at når han åpenbarer seg, kan vi ha frimodighet og ikke bli gjort til skamme ved hans komme.
15Jeg taler til dere som kloke mennesker; døm selv om det jeg sier er sant.
1Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
7I disse levde også dere en gang, da dere vandret i dem.
13Brødre, jeg anser ikke meg selv for å ha grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg ut mot det som er foran.
21Mine barn, vokt dere for avguder. Amen.
12Natten har avtatt, dagen er nær. La oss derfor legge vekk mørkets gjerninger og iføre oss lysets våpen.
6Brødre, jeg har anvendt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere kan lære av oss og ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige til fordel for den ene mot den andre.
33Mine barn, enda en liten stund er jeg hos dere. Dere vil lete etter meg, og som jeg sa til jødene, så sier jeg nå til dere: Hvor jeg går, kan dere ikke komme.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dumhet, mens jeg skryter så dristig.
2Kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når det blir åpenbart, skal vi være lik ham, for vi skal se ham som han er.
2Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.