1 Korinterbrev 13:12
For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, dunkelt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.
Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i et gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne helt, liksom jeg også er kjent.
For nå ser vi som i et gåtefullt speil; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg også er kjent.
For nå ser vi som gjennom et speil, uklart; men da ansikt til ansikt: nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne, slik som jeg også blir kjent.
Nå ser vi som i en gåte, uklart, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg selv er fullt forstått.
For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg skjønne fullt ut, likesom jeg selv fullt ut er kjent.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi gjennom et mørkt speil, men en dag skal vi se ansikt til ansikt; nå vet jeg bare en del, men da skal jeg vite fullt ut, slik som jeg selv blir kjent.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi gjennom et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg bare delvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud også fullt ut kjenner meg.
For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg selv fullt ut er forstått.
For now we see only a reflection as in a mirror; then we shall see face to face. Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known.
Nå ser vi i en speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik også jeg fullt ut erkjent.
Thi nu see vi ved et Speil, i en mørk Tale, men da (skulle vi see) Ansigt til Ansigt; nu kjender jeg stykkeviis, men da skal jeg erkjende, ligesom jeg og er erkjendt.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For nå ser vi som i et speil, uklart; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, som jeg også fullt ut er kjent.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then I shall know just as I also am known.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For nå ser vi som i et speil, dunkelt, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik jeg selv er fullt ut kjent.
Nå ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik jeg også fullt ut er kjent.
For nå ser vi i et speil, gåtefullt; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis; men da skal jeg forstå fullt ut, slik som jeg også fullt ut er forstått.
For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt; nå forstår jeg stykkevis, men da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Now we se in a glasse even in a darke speakynge: but then shall we se face to face. Now I knowe vnparfectly: but then shall I knowe even as I am knowen.
Now we se thorow a glasse in a darke speakynge, but the shal we se face to face. Now I knowe vnperfectly: but the shal I knowe eue as I am knowne.
For nowe we see through a glasse darkely: but then shall wee see face to face. Nowe I know in part: but then shall I know euen as I am knowen.
Nowe we see in a glasse, euen in a darke speakyng: but then shall we see face to face. Nowe I knowe vnperfectly: but then shall I knowe euen as I am knowen.
For now we see through a glass, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know even as also I am known.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
for we see now through a mirror obscurely, and then face to face; now I know in part, and then I shall fully know, as also I was known;
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see in a mirror, darkly; but then face to face: now I know in part; but then shall I know fully even as also I was fully known.
For now we see things in a glass, darkly; but then face to face: now my knowledge is in part; then it will be complete, even as God's knowledge of me.
For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
For now we see in a mirror indirectly, but then we will see face to face. Now I know in part, but then I will know fully, just as I have been fully known.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kjærligheten faller aldri bort. Men profetier, de skal opphøre; tungetale, de skal tie; kunnskap, den skal ta slutt.
9For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
1Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn. Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke har kjent ham.
2Kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når det blir åpenbart, skal vi være lik ham, for vi skal se ham som han er.
18Og vi alle, med utildekket ansikt, i det vi ser Herrens herlighet som i et speil, blir alle forvandlet til den samme bilde av herlighet til herlighet, slik som fra Herren, Ånden.
13Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre; men størst blant dem er kjærligheten.
13inntil vi alle når frem til enheten i troen og i kjennskapet til Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som fyller Kristus.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham ikke lenger slik.
1Når det gjelder mat ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen gjør oss stolte, men kjærligheten bygger opp.
2Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
3Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av Ham.
1Å rose seg er egentlig ikke til nytte for meg. Likevel vil jeg gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden ble rykket opp til den tredje himmel (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det).
3Og jeg vet om denne mannen - om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det -
9Men som det står skrevet: Det øye ikke så, og øre ikke hørte, og det som ikke oppstod i menneskets hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker ham.
10Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd, for Ånden ransaker alt, også Guds dypheter.
11For hvem kjenner menneskets ting, bortsett fra menneskets egen ånd innen ham? Slik kjenner ingen Guds ting, bortsett fra Guds Ånd.
5Så døm ikke før tiden, før Herren kommer. Han vil kaste lys over det skjulte i mørket og åpenbare hjertenes råd. Da skal hver og én få sin ros fra Gud.
18Vi har ikke blikket rettet mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forbigående, men det usynlige er evig.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
6Hvis jeg er uvitende i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi gjort alt klart for dere på alle måter.
14Da jeg vet at min kropp snart skal legges bort, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg.
20Brødre, bli ikke som barn i forstand, men vær som små barn med hensyn til ondskap; men i forstand, vær voksne.
6For Gud, som sa: «La lys skinne fram fra mørket,» han har latt det skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
15Så mange som er modne, la oss tenke slik. Og hvis noen av dere tenker annerledes, skal Gud også åpenbare dette for dere.
17Ved dette er kjærligheten blitt fullendt i oss, slik at vi kan ha frimodighet på dommens dag, for slik som han er, slik er også vi i denne verden.
9som ukjente, og likevel anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drepte;
7For vi vandrer i tro, ikke ved å se.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,
14slik dere delvis også har forstått oss, at vi er deres ros, slik også dere er vår, på Herrens Jesu dag.
20På den dagen skal dere forstå at jeg er i min Far, og dere er i meg og jeg i dere.
12Ingen har noen gang sett Gud. Hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er blitt fullendt i oss.
12Siden vi har et slikt håp, er vi meget frimodige.
13Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
51Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sove inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52i et øyeblikk, i et blunk av et øye, ved den siste basun; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
25Dette har jeg sagt dere i lignelser. Men det kommer en tid da jeg ikke mer skal tale til dere i lignelser, men like ut fortelle dere om Faderen.
12Natten har avtatt, dagen er nær. La oss derfor legge vekk mørkets gjerninger og iføre oss lysets våpen.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og skal være viss om vårt hjerte overfor ham.
49Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, skal vi også bære bildet av den himmelske.
16For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
7Jesus svarte: «Det jeg gjør nå, forstår du ikke, men du skal forstå det senere.»
9For vi gleder oss når vi er svake, men dere er sterke. Dette ber vi også om: deres fullkommenhet.
17at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings ånd i hans erkjennelse.
4Når dere leser dette, kan dere forstå min innsikt i Kristi mysterium,
16Men når noen vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
16Om en liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund, så skal dere se meg, for jeg går til Faderen.