2 Korinterbrev 12:11
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I have become a fool -- boasting; ye -- ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles -- even if I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
6Hvis jeg er uvitende i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi gjort alt klart for dere på alle måter.
7Eller var det en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere, fordi jeg forkynte Guds evangelium uten betaling til dere?
16Jeg sier igjen: Ingen må tenke at jeg er tåpelig. Men selv om dere gjør det, så ta imot meg som den tåpelige jeg er, slik at jeg kan ha littegrann å skryte av også.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dumhet, mens jeg skryter så dristig.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil også jeg gjøre det.
5Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
6Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
7For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans utsending til å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.
21Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de en av Abrahams barn? Det er jeg også.
23Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som i vanvidd) Jeg er enda mer. Med større arbeidsinnsats, oftere i fengsel, utsatt for flere slag, ofte i livsfare.
12Tegnene på en apostel er utført blant dere med all utholdenhet, med tegn, under og mirakler.
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.' Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
29Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
12Bli som jeg er, for jeg er også som dere: Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
1Å rose seg er egentlig ikke til nytte for meg. Likevel vil jeg gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
11Enten det nå var jeg eller de andre, så forkynner vi slik, og så har dere trodd.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er fornuftige i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere har ære, men vi blir vanæret.
8For selv om jeg skulle skryte litt mer av vår myndighet, som Herren har gitt oss til å bygge opp og ikke rive ned dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9For jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik i min sak. Jeg ville heller dø enn at noen skulle ta fra meg min anledning til å rose meg.
16For når jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til stolthet, for jeg er tvunget til å forkynne. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere. For dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
10Sannelig, som sannheten om Kristus er i meg, vil denne ros ikke bli tatt fra meg i områdene i Akaia.
17Jeg har derfor grunn til å rose meg i Kristus Jesus i de ting som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, både i ord og gjerning,
1Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra min side! Men dere er allerede tålmodige med meg.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å avskjære de som ønsker en anledning til å bli betraktet som likeverdige med oss i det de skryter av.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
15Og jeg vil med glede ofre alt, ja, selv bli oppofret for deres sjeler. Selv om jeg elsker dere mer, blir jeg mindre elsket av dere.
16Men la det være slik: Jeg har ikke vært en byrde for dere. Men likevel, som den listige jeg var, har jeg fanget dere med svik.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal vise seg å være tom på dette punktet, slik at dere, som jeg har sagt, er klare.
14For hvis jeg noe har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke til skamme. Men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros om dere overfor Titus blitt sann.
1Bli mine etterfølgere, likesom jeg er Kristi etterfølger.
13For jeg taler til dere, hedninger. Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
19For selv om jeg er fri og tilhører ingen, har jeg gjort meg selv til alles tjener for å vinne flere.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
6Brødre, jeg har anvendt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere kan lære av oss og ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige til fordel for den ene mot den andre.
12Vi våger ikke å rangere eller sammenligne oss med dem som anbefaler seg selv. Men når de måler seg selv med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ikke.
11For dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningene.
1Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som anses som beskjeden når jeg er blant dere, men modig når jeg er borte.