2 Korinterbrev 11:29
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? hvem er fornærmet, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også er svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvo er skrøbelig, uden at jeg og er skrøbelig? hvo bliver forarget, uden at det brænder i mig?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem snubler uten at det brenner i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme?
Who is sicke and I am not sicke? Who is hurte in the fayth and my hert burneth not?
Who is weake, and I be not weake? Who is offended, & I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with indignation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.' Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
27I slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
28Foruten alt dette, den daglige bekymringen for alle menighetene.
5Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
6Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
7For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans utsending til å slå meg, så jeg ikke skulle bli hovmodig.
20Dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen utnytter dere, hvis noen tar dere for hva dere har, hvis noen oppfører seg arrogant, hvis noen slår dere i ansiktet.
21Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de en av Abrahams barn? Det er jeg også.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
1Vi som er sterke, har et ansvar for å bære svakhetene til dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, var jeg ikke til bry for noen. For det jeg trengte, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. I alt har jeg holdt meg fri for byrder for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
10Sannelig, som sannheten om Kristus er i meg, vil denne ros ikke bli tatt fra meg i områdene i Akaia.
11Hvorfor det? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å avskjære de som ønsker en anledning til å bli betraktet som likeverdige med oss i det de skryter av.
22For de svake har jeg blitt svak for å vinne de svake. For alle har jeg blitt alt for i det minste å frelse noen.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil også jeg gjøre det.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik i min sak. Jeg ville heller dø enn at noen skulle ta fra meg min anledning til å rose meg.
9For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13Derfor, hvis mat volder min bror anstøt, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, slik at jeg ikke skal volde min bror anstøt.
7Eller var det en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere, fordi jeg forkynte Guds evangelium uten betaling til dere?
11Og jeg, brødre, hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelse, hvorfor er jeg da ennå forfulgt? Så er korsets anstøt ryddet av veien.
3Siden dere søker bevis på at Kristus taler i meg—han som ikke er svak blant dere, men mektig i dere.
22Eller vil vi utfordre Herren? Er vi sterkere enn ham?
9Men pass på at denne friheten deres ikke blir til en snublestein for de svake.
27Men jeg tvinger kroppen min og holder den i tømme, for at jeg ikke selv skal bli forkastet etter at jeg har forkynt for andre.
12Bli som jeg er, for jeg er også som dere: Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
13Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
16Jeg sier igjen: Ingen må tenke at jeg er tåpelig. Men selv om dere gjør det, så ta imot meg som den tåpelige jeg er, slik at jeg kan ha littegrann å skryte av også.
30da dere har den samme konflikt som dere så i meg og nå hører er i meg.
2at jeg har stor sorg og uavlatelig smerte i mitt hjerte.
3Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og mye skjelving.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
9For jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene.
11Enten det nå var jeg eller de andre, så forkynner vi slik, og så har dere trodd.
2Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
9For vi gleder oss når vi er svake, men dere er sterke. Dette ber vi også om: deres fullkommenhet.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg, når jeg er tilstede, ikke må være streng i bruk av den autoritet Herren har gitt meg, som er til oppbyggelse, og ikke til nedrivelse.
1Å rose seg er egentlig ikke til nytte for meg. Likevel vil jeg gå videre til syner og åpenbaringer fra Herren.
5Men hvis noen har gitt sorg, har han ikke bare gitt meg sorg, men delvis også dere alle, slik at jeg ikke skal legge mer byrde på dere.
3Dette er mitt forsvar mot dem som stiller meg til ansvar.
11mine forfølgelser og lidelser, hva som skjedde med meg i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg har utholdt, men Herren har reddet meg ut av alle.
17Men de som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
1Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra min side! Men dere er allerede tålmodige med meg.
13Det er ikke meningen at andre skal ha lettelse og dere byrde, men at det skal være likhet.