2 Korinterbrev 10:1
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som anses som beskjeden når jeg er blant dere, men modig når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som anses som beskjeden når jeg er blant dere, men modig når jeg er borte.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet – jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som er ydmyk når jeg er hos dere, men frimodig overfor dere når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, som i nærvær er ydmyk blant dere, men i fravær er modig mot dere.
Jeg, Paulus, ber dere om dette gjennom Kristi milde og vennlige væremåte; han som er ydmyk når jeg er fraværende, men frimodig når jeg er til stede.
Nå ber jeg, Paulus, dere om dette ved Kristi ydmykhet og godhet, som er beskjedne når jeg er til stede, men med frimodighet når jeg er fraværende.
Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som nok er ydmyk når jeg er hos dere, men bruker myndighet når jeg er borte.
Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus selv, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som i nærvær er ydmyk blant dere, men modig overfor dere når jeg ikke er til stede.
Jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som i deres nærvær er ydmyk, men når han er borte, er frimodig overfor dere.
Now I, Paul, appeal to you by the meekness and gentleness of Christ—who is humble when present among you but bold when absent.
Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.
Men jeg Paulus selv formaner eder ved Christi Sagtmodighed og Mildhed, jeg, som vel er ydmyg, naar jeg er hos eder, men fraværende bruger Myndighed mod eder;
Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, han som er beskjeden blant dere når jeg er til stede, men frimodig når jeg er borte.
Now I, Paul, myself plead with you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am lowly among you, but being absent am bold toward you:
Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
Nå oppfordrer jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmykhet og mildhet; jeg som er beskjedent blant dere når jeg er til stede, men som er modig overfor dere når jeg er borte.
Og jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er ydmyk, men i fravær er modig mot dere,
Nå formaner jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som i deres nærvær er ydmyk blant dere, men når jeg er fraværende, er jeg modig mot dere.
Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi milde og beskjedne oppførsel, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men taler uten frykt når jeg er borte fra dere:
I Paule my silfe beseche you by the mekenes and softnes of Christ which when I am present amoge you am of no reputacio but am bolde towarde you beinge absent.
I Paul my selfe beseke you by the mekenesse and softnesse off Christ, which when I am present amonge you, am of small reputacion, but am bolde towarde you beynge absent.
Nowe I Paul my selfe beseech you by the meekenes, and gentlenes of Christ, which when I am present among you am base, but am bolde toward you being absent:
I Paul my selfe beseche you by the mekenesse & gentlenesse of Christ, whiche when I am present among you, am lowlye: but am bolde towarde you beyng absent.
¶ Now I Paul myself beseech you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence [am] base among you, but being absent am bold toward you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you.
And I, Paul, myself, do call upon you -- through the meekness and gentleness of the Christ -- who in presence, indeed `am' humble among you, and being absent, have courage toward you,
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I Paul myself entreat you by the meekness and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am of good courage toward you:
Now I, Paul, myself make request to you by the quiet and gentle behaviour of Christ, I who am poor in spirit when with you, but who say what is in my mind to you without fear when I am away from you:
Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ; I who in your presence am lowly among you, but being absent am bold toward you.
Paul’s Authority from the Lord Now I, Paul, appeal to you personally by the meekness and gentleness of Christ(I who am meek when present among you, but am full of courage toward you when away!)–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne ha stor frimodighet til å pålegge deg hva du bør gjøre,
9velger jeg for kjærlighetens skyld heller å be; jeg, Paulus, som nå er en gammel mann og også Jesu Kristi fange.
10Jeg ber deg for mitt barn, som jeg har fått i mine lenker, Onesimus.
8For selv om jeg skulle skryte litt mer av vår myndighet, som Herren har gitt oss til å bygge opp og ikke rive ned dere, skal jeg ikke bli til skamme.
9For jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene.
10For noen sier: «Hans brev er tunge og sterke, men hans kroppslige nærvær er svakt, og hans tale ikke imponerende.»
11La den som tenker slik, innse at når vi ikke er til stede, er vi det samme i brevene, som vi er i handling når vi er til stede.
12Bli som jeg er, for jeg er også som dere: Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
13Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
30Jeg ber dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og av kjærligheten i Ånden, å kjempe sammen med meg i bønn til Gud for meg,
3Siden dere søker bevis på at Kristus taler i meg—han som ikke er svak blant dere, men mektig i dere.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg, når jeg er tilstede, ikke må være streng i bruk av den autoritet Herren har gitt meg, som er til oppbyggelse, og ikke til nedrivelse.
21Hva ønsker dere? Skal jeg komme til dere med riset eller med kjærlighet og en mild ånd?
10i mine bønner, alltid bedende om at jeg nå endelig ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
1Derfor, jeg Paulus, fange for Kristus Jesus for deres skyld, dere folkeslag,
1Derfor formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere vandrer verdig i det kall dere har fått.
2Med all ydmykhet og mildhet, med tålmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet.
16Derfor ber jeg dere: Bli mine etterfølgere.
3Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og mye skjelving.
21Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
10For søker jeg nå å få anerkjennelse hos mennesker eller hos Gud? Eller prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg enda forsøkte å gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være en tjener for Kristus.
30da dere har den samme konflikt som dere så i meg og nå hører er i meg.
1Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra min side! Men dere er allerede tålmodige med meg.
10Derfor har jeg glede i svakheter, hån, nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
1Bli mine etterfølgere, likesom jeg er Kristi etterfølger.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg med dere i ånden, gled meg og se deres orden og fasthet i deres tro på Kristus.
7selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle taler det samme og at det ikke er splittelser blant dere, men at dere er forenet i samme sinn og samme mening.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, både i ord og gjerning,
8For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
27Bare før et liv som er verdig Kristi evangelium, slik at enten jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, får høre om dere at dere står fast i én ånd, stridende sammen med én sjel for troen på evangeliet,
6Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
13Derfor ber jeg at dere ikke skal miste motet under mine lidelser for dere, som er deres ære.
15Men jeg har likevel skrevet dristigere til dere, brødre, for å minne dere på, på grunn av nåden som er gitt meg av Gud,
23Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.
10Sannelig, som sannheten om Kristus er i meg, vil denne ros ikke bli tatt fra meg i områdene i Akaia.
12det vil si at vi kan bli oppmuntret sammen ved hverandres tro, både deres og min.
17Men de som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til forsvar for evangeliet.
20Jeg ønsker å være hos dere nå, og endre min tone, for jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre med dere.
16Jeg sier igjen: Ingen må tenke at jeg er tåpelig. Men selv om dere gjør det, så ta imot meg som den tåpelige jeg er, slik at jeg kan ha littegrann å skryte av også.
19Dere tenker kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære, er for å bygge dere opp.
10Men du har fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, mitt tålmod, min kjærlighet, min utholdenhet,
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er fornuftige i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere har ære, men vi blir vanæret.
22Og jeg ber dere, brødre, bære over med denne formaningsord, for jeg har skrevet til dere i korthet.
8Så jeg oppmuntrer dere til å vise ham kjærlighet.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.