Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har ført til hos dere: Hva alvor, ja, hvilken forsvarstale, hvilken forargelse, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken rettferdig sinne! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
For se: Nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje – hvilken iver det har virket i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken brennende iver, ja, hvilket oppgjør! I alt har dere vist at dere er uten skyld i denne saken.
Se, nettopp dette, at dere ble bedrøvet etter Guds vilje—hvilken iver har det virket i dere, ja, også et forsvar, ja, indignasjon, ja, frykt, ja, lengsel, ja, glød, ja, straff! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, for se dette samme, at dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, hvilken iver det har produsert i dere, ja, hva forsvar, hva harme, ja, hva frykt, ja, hva brennende lengsel, ja, hva iver, ja, hva hevn! I alle ting har dere vist dere selv være rene i denne saken.
Se, dette er hva Guds sorg har skapt i dere: en lengsel etter rettferdighet, indignasjon, frykt, lengsel, iver og straff! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
Se nå, dette samme, at dere sorget på en guddommelig måte, hva iver det fremkalte i dere, hva renhet, hva indignasjon, hva frykt, hva ivrig ønske, hva iver, hva gjengjeld! I alle ting har dere vist dere klare i denne saken.
For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det har virket i dere! Ja, forsvar, ja, opprørthet, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, irettesettelse! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.
Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds sinn — hvor stor iver det har skapt hos dere, ja, hvilket forsvar, hvilken harme over synden, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken vilje til å sette alt i rette stand! På alle måter har dere vist at dere står rene i denne saken.
Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.
See what earnestness this godly sorrow has produced in you! What eagerness to clear yourselves, what indignation, what fear, what longing, what zeal, what readiness to see justice done! At every point you have proved yourselves to be pure in this matter.
For se, denne samme bedrøvelsen etter Guds vilje, hvilken alvor, ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, iver, ja, rettferdighet det virket hos dere! I alle ting har dere vist dere å være ren i denne saken.
Thi see, just dette, at I bleve bedrøvede efter Gud, hvilken Iver virkede det i eder! ja Forsvar, ja Fortørnelse, ja Frygt, ja Længsel, ja Nidkjærhed, ja Revselse! i Alt beviste I, at I vare rene i Henseende til den Gjerning.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
Se nemlig hvordan det at dere ble bedrøvet på gudelig vis, har ført til omhu og renhet hos dere, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken ivrig lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken hevn! I alt har dere vist dere å være rene i denne saken.
For observe this very thing, that you sorrowed in a godly manner, what diligence it produced in you, yes, what clearing of yourselves, yes, what indignation, yes, what fear, yes, what vehement desire, yes, what zeal, yes, what vindication! In all things you have proved yourselves to be clear in this matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
For se, den samme gudfryktige sorgen, hvilken flid den har virket i dere, ja, hvilket forsvar, indignasjon, frykt, lengsel, iver og hevn! I alt har dere vist dere rene i denne sak.
Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
For dere ser hvilken omsorg deres sorg for Gud skapte i dere, hva slags renselse, hvilken vrede mot synd, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilket alvor, hvilken straff. I alt har dere vist at dere er fri fra synd i denne saken.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, what clearing of yourselves, yea, what indignation, yea, what fear, yea, what vehement desire, yea, what zeal, yea, what revenge! In all things ye have approved yourselves to be clear in this matter.
Beholde what diligence this godly sorowe that ye toke hath wrought in you: yee it caused you to cleare youre selves. It caused indignacion it caused feare yt caused desyre it caused a fervent mynde it caused punysshment. For in all thynges ye have shewed youreselues that ye were cleare in that matter.
Beholde, where as ye haue had godly sorowe, what diligence hath it wrought in you? Yee a sufficiet answere, displeasure, feare, desyre, a feruet mynde, punyshment. For in all poyntes ye haue shewed youre selues, that ye are cleare in that matter.
For beholde, this thing that ye haue bene godly sory, what great care it hath wrought in you: yea, what clearing of yourselues: yea, what indignation: yea, what feare: yea, howe great desire: yea, what a zeale: yea, what reuenge: in all things ye haue shewed your selues, that ye are pure in this matter.
For beholde this thing, what carefulnesse this godly sorow that ye toke, hath wrought in you: yea what clearing of your selues, yea what indignation, yea what feare, yea what vehemet desire, yea what zeale, yea what punishment. For in all thynges ye haue shewed your selues that ye were cleare in ye matter.
For behold this selfsame thing, that ye sorrowed after a godly sort, what carefulness it wrought in you, yea, [what] clearing of yourselves, yea, [what] indignation, yea, [what] fear, yea, [what] vehement desire, yea, [what] zeal, yea, [what] revenge! In all [things] ye have approved yourselves to be clear in this matter.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
for, lo, this same thing -- your being made sorry toward God -- how much diligence it doth work in you! but defence, but displeasure, but fear, but longing desire, but zeal, but revenge; in every thing ye did approve yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For behold, this selfsame thing, that ye were made sorry after a godly sort, what earnest care it wrought in you, yea what clearing of yourselves, yea what indignation, yea what fear, yea what longing, yea what zeal, yea what avenging! In everything ye approved yourselves to be pure in the matter.
For you see what care was produced in you by this very sorrow of yours before God, what clearing of yourselves, what wrath against sin, what fear, what desire, what serious purpose, what punishment. In everything you have made it clear that you are free from sin in this business.
For behold, this same thing, that you were made sorry in a godly way, what earnest care it worked in you. Yes, what defense, indignation, fear, longing, zeal, and vengeance! In everything you demonstrated yourselves to be pure in the matter.
For see what this very thing, this sadness as God intended, has produced in you: what eagerness, what defense of yourselves, what indignation, what alarm, what longing, what deep concern, what punishment! In everything you have proved yourselves to be innocent in this matter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg enda mer gledet meg.
8For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke skulle lide noen skade fra oss.
10For bedrøvelse etter Guds vilje fører til en omvendelse som gir frelse, og den angrer man ikke. Men verdens bedrøvelse fører til død.
12Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
13Derfor er vi blitt trøstet. Og i tillegg til vår trøst, gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt styrket av dere alle.
1Derfor, kjære venner, la oss rense oss fra all flekk av kropp og ånd, og fullføre hellighet i frykt for Gud.
2Gi oss rom i hjertene deres; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ført noen til fall, vi har ikke utnyttet noen.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning, som dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, og tok imot ordet med stor trengsel, men med glede fra Den Hellige Ånd.
7Slik ble dere et eksempel for alle de troende i Makedonia og Akaia.
4Derfor roser vi oss selv av dere i Guds menigheter, på grunn av deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere holder ut.
5Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, så dere kan aktes verdige til Guds rike, for hvis skyld dere også lider.
6For det er rettferdig hos Gud å gi dem som plager dere, trengsel,
2Og dere er oppblåste av stolthet, og har ikke heller sørget, slik at den som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra dere.
12For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
6I denne jublen dere, selv om dere nå en kort tid, hvis det er nødvendig, er blitt bedrøvet av forskjellige prøvelser,
15Og hans hengivenhet til dere er enda større når han husker deres alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
16Jeg gleder meg over at jeg kan være trygg på dere i alt.
2For hvis jeg bringer sorg til dere, hvem er da igjen til å gledes, hvis ikke dere som sørger på grunn av meg?
3Så jeg skrev dette for at jeg ikke, når jeg kommer, skulle få sorg over dem som jeg burde glede meg over; jeg er trygg på dere alle, at min glede også er deres alles glede.
4For med stor nød og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle få vite hvor overstrømmende min kjærlighet er til dere.
5Men hvis noen har gitt sorg, har han ikke bare gitt meg sorg, men delvis også dere alle, slik at jeg ikke skal legge mer byrde på dere.
6Den straffen som ble pålagt av flertallet, er tilstrekkelig for den personen.
7Derfor bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
5Men etter din hardhet og ditt ubønhørlige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og til åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
4Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg har mye å rose meg av på deres vegne; jeg er fylt av trøst, jeg er overveldet av glede til tross for all vår trengsel.
9Det var også derfor jeg skrev, for å teste dere og se om dere er lydige i alt.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
21Jeg frykter at når jeg kommer igjen, skal Gud ydmyke meg hos dere, og at jeg må sørge over mange som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og skamløshet som de har levd i.
13Hva er det dere manglet i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Og slik var noen av dere. Men dere ble vasket rene, dere ble helliget, dere ble rettferdiggjort i Herren Jesu navn og ved vår Guds Ånd.
7Men som dere utmerker dere i alt: i tro, i tale, i kunnskap, i all iver, og i kjærligheten fra oss hos dere, sørg for at dere også utmerker dere i denne nåden.
14For dere, brødre, har blitt etterlignere av Guds menigheter i Judea, som er i Kristus Jesus. For dere har også lidd det samme av deres egne landsmenn som de gjorde av jødene,
7For jeg har hatt stor glede og oppmuntring ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
6Og vi er klare til å straffe all ulydighet, så snart deres lydighet er fullført.
22Angre derfor din ondskap, og be til Gud at han om mulig vil tilgi deg denne tanken i ditt hjerte.
23For jeg ser at du er full av bitterhet og bundet av urett.»
22Etter å ha renset deres sjeler ved å lyde sannheten gjennom Ånden til en oppriktig kjærlighet til brødrene, elsk hverandre inderlig av et rent hjerte,
2For i den dype prøvelse av trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i rikdom på gavmildhet.
4De undrer seg over at dere ikke lenger løper med dem til det samme utsvevende liv, og de spotter dere.
5Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
14Derfor, kjære venner, siden dere venter på dette, gjør alt dere kan for å bli funnet uten flekk og feil i fred hos ham.
7Vær selv et forbilde på gode gjerninger i alle ting; i undervisningen vær uforgjengelig, ærbar,
9For de forteller selv om hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.
6i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet,
19Dere tenker kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære, er for å bygge dere opp.
7For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uordnet blant dere.