2 Korinterbrev 5:11
Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Da vi altså kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittighet.
Når vi da kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker; for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittigheter.
Når vi altså kjenner Herrens frykt, overbeviser vi mennesker; for Gud er vi blitt åpenbare, og jeg håper at vi også er det i deres samvittigheter.
Som vi derfor kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper også dere er blitt åpenbare i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner Herrens alvor, overbeviser vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi kan vise oss i deres samvittigheter.
Vel vitende om Herrens alvor, for å overbevise mennesker; men vi åpenbarer oss for Gud, og jeg har også tillit til at vi åpenbarer oss i deres samvittighet.
Siden vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overtale mennesker, og vi er åpenbare for Gud. Ja, jeg håper vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Derfor, idet vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
For vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Med tanke på Herrens ærefrykt, forkynner vi for mennesker; vi åpenbares for Gud, og jeg håper også at vi åpenbares i deres samvittigheter.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
Da vi kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker, men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Since we know what it means to fear the Lord, we try to persuade others. What we are is plain to God, and I hope it is also plain to your conscience.
Derfor, da vi vet hva frykten for Herren er, prøver vi å overbevise mennesker. Men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
Efterdi vi da kjende Herrens Frygt, søge vi at vinde Mennesker, men ere aabenbare for Gud; ja jeg haaber, at vi ogsaa ere blevne aabenbare for eders Samvittighed.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Når vi derfor kjenner Herrens frykt, forsøker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbart for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbart i deres samvittighet.
Therefore, knowing the fear of the Lord, we persuade men; but we are well known to God, and I hope are well known also in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Da vi kjenner frykten for Herren, forsøker vi å overtale mennesker, men vi er åpenbare for Gud; og jeg håper at vi også er åpenbare i deres samvittigheter.
Derfor, fordi vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker, og vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også for deres samvittighet.
Da vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, men vi er gjort åpenbare for Gud, og jeg håper at vi også er blitt åpenbare for deres samvittighet.
Så, med frykt for Herren i tankene, setter vi fram disse ting for mennesker, men Gud ser våre hjerter. Og jeg håper at også dere ser oss slik.
Seynge then that we knowe how the LORde is to be feared we fare fayre with men. For we are knowen wel ynough vnto God. I trust also that we are knowen in youre consciences.
Seynge then that we knowe, how that the LORDE is to be feared, we fare fayre with men, but we are knowne well ynough vnto God: I trust also, that we are knowne in youre consciences.
Knowing therefore that terrour of the Lord, we persuade men, and we are made manifest vnto God, and I trust also that we are made manifest in your consciences.
Seing then that we knowe the feare of the Lorde, we fare fayre with men: For we are knowen well enough vnto God. I trust also that we are knowen in your consciences.
Knowing therefore the terror of the Lord, we persuade men; but we are made manifest unto God; and I trust also are made manifest in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
having known, therefore, the fear of the Lord, we persuade men, and to God we are manifested, and I hope also in your consciences to have been manifested;
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are made manifest unto God; and I hope that we are made manifest also in your consciences.
Having in mind, then, the fear of the Lord, we put these things before men, but God sees our hearts; and it is my hope that we may seem right in your eyes.
Knowing therefore the fear of the Lord, we persuade men, but we are revealed to God; and I hope that we are revealed also in your consciences.
The Message of Reconciliation Therefore, because we know the fear of the Lord, we try to persuade people, but we are well known to God, and I hope we are well known to your consciences too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
13For om vi er uten forstand, så er det for Gud; om vi er sindige, så er det for dere.
14For Kristi kjærlighet tvinger oss, da vi har bedømt dette: at én døde for alle, derfor døde de alle.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer i tro, ikke ved å se.
8Men vi er ved godt mot og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
10For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen det som er gjort gjennom kroppen, enten godt eller dårlig.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, som vi har fått ved Guds nåde, mister vi ikke motet.
2Men vi har sagt fra oss de skammelige, skjulte tingene, uten å ferdes i listighet og uten å forfalske Guds ord. Ved åpenbaringen av sannheten anbefaler vi oss selv til enhver menneskelig samvittighet for Guds åsyn.
12For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning, som dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
18Be for oss, for vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, som ønsker å leve ærlig i alle ting.
4Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
17For vi er ikke som så mange andre, som forfalsker Guds ord; men vi taler i oppriktighet, som fra Gud, i Guds nærhet, i Kristus.
11For vi som lever, overgis hele tiden til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt.
12Så død virker i oss, men liv i dere.
2Og vi vet at Guds dom er etter sannheten over dem som gjør slike ting.
11Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har ført til hos dere: Hva alvor, ja, hvilken forsvarstale, hvilken forargelse, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken rettferdig sinne! På alle måter har dere vist at dere er uskyldige i denne saken.
2Jeg ber dere om at når jeg er til stede, å slippe å være modig med den frimodighet jeg agter å bruke mot noen som anser oss for å vandre etter kjødet.
6Men jeg håper at dere vil erkjenne at vi ikke er diskvalifisert.
7Og jeg ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt, ikke for at vi skal bli anerkjent, men for at dere skal gjøre det gode, selv om vi blir regnet som diskvalifiserte.
11La den som tenker slik, innse at når vi ikke er til stede, er vi det samme i brevene, som vi er i handling når vi er til stede.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
19Dere tenker kanskje at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Gud i Kristus, og alt vi gjør, kjære, er for å bygge dere opp.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
9Men vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde,
4En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, bør han tenke etter på nytt at, akkurat som han tilhører Kristus, så tilhører vi også Kristus.
12Siden vi har et slikt håp, er vi meget frimodige.
1Jeg taler sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, og min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
2Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
6Hvis jeg er uvitende i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi gjort alt klart for dere på alle måter.
5Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, så dere kan aktes verdige til Guds rike, for hvis skyld dere også lider.
20Så er vi sendebud for Kristus, som om Gud selv formaner gjennom oss; vi ber dere på Kristi vegne: Bli forlikt med Gud.
15"Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker, akkurat som dere, og vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden og havet og alt som er i dem.
19Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og skal være viss om vårt hjerte overfor ham.
11Enten det nå var jeg eller de andre, så forkynner vi slik, og så har dere trodd.
32Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuktet, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
9For jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene.
21Kjære, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud.
9som ukjente, og likevel anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drepte;
25Det som er skjult i hans hjerte, blir åpenbart; og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og si at Gud sannelig er blant dere.
12Vi ber dere, brødre, å anerkjenne dem som arbeider blant dere, som er deres ledere i Herren, og formaner dere.
4Vi stoler på dere i Herren at dere gjør og vil gjøre det vi befaler dere.