1 Tessalonikerbrev 2:4
Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få betrodd evangeliet, slik taler vi også – ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik vi var betrodd av Gud til å forkynne evangeliet, tale vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men slik som vi er blitt prøvd av Gud til å forkynne evangeliet, taler vi; ikke for å tilfredsstille mennesker, men for Gud, som kjenner våre hjerter.
Men som Gud hadde gitt oss tillatelse til å bli betrodd med evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som kjenner våre hjerter.
Men slik vi ble funnet verdige av Gud til at evangeliet ble betrodd oss, taler vi; ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men etter at vi er blitt anerkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi. Ikke som for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Men slik Gud lot oss bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men for Gud, som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
But just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we speak—not to please people, but to please God, who examines our hearts.
Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men ligesom vi ere fundne værdige af Gud til at Evangelium maatte os betroes, saaledes tale vi, ikke som vi vilde behage Menneskene, men Gud, som prøver vore Hjerter.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
Men da vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
But as we were allowed by God to be entrusted with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
Men som vi er godkjent av Gud for å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd det gode budskapet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
Men siden vi er godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
Men slik budskapet ble gitt oss med Guds godkjennelse, slik gir vi det ut; ikke for å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
but as we were alowed of God that the gospell shuld be comitted vnto vs: even so we speake not as though we entended to please men but God which trieth oure hertes.
but as we are alowed of God, that the Gospell shulde be commytted vnto vs to preache, euen so we speake, not as though we wolde please me, but God, which tryeth oure hertes.
But as we were allowed of God, that the Gospel should be committed vnto vs, so we speake, not as they that please men, but God, which approoueth our hearts.
But as it were alowed of God, to be put in credite with the Gospell: euen so we speake, not as pleasyng men, but God, which tryeth our heartes.
But as we were allowed of God to be put in trust with the gospel, even so we speak; not as pleasing men, but God, which trieth our hearts.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Gospel, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but as we have been approved by God to be entrusted with the good news, so we speak, not as pleasing men, but God, who is proving our hearts,
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
but even as we have been approved of God to be intrusted with the gospel, so we speak; not as pleasing men, but God who proveth our hearts.
But even as the good news was given to us by the approval of God, so we give it out; not as pleasing men, but God by whom our hearts are tested.
But even as we have been approved by God to be entrusted with the Good News, so we speak; not as pleasing men, but God, who tests our hearts.
but just as we have been approved by God to be entrusted with the gospel, so we declare it, not to please people but God, who examines our hearts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
7selv om vi som Kristi apostler kunne ha vært til byrde for dere. Men vi var milde blant dere, som en mor som ømt pleier sine egne barn.
8Slik ble vi glade i dere, og vi var velvillige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt kjære for oss.
9Dere husker jo, brødre, vårt strev og vår møye. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere, og vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, som vi har fått ved Guds nåde, mister vi ikke motet.
2Men vi har sagt fra oss de skammelige, skjulte tingene, uten å ferdes i listighet og uten å forfalske Guds ord. Ved åpenbaringen av sannheten anbefaler vi oss selv til enhver menneskelig samvittighet for Guds åsyn.
17For vi er ikke som så mange andre, som forfalsker Guds ord; men vi taler i oppriktighet, som fra Gud, i Guds nærhet, i Kristus.
1For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
3For vår formaning kom ikke fra vilfarelse eller urenhet, og heller ikke med svik.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning, som dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
2Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
3Det blir tydelig at dere er et brev fra Kristus, formidlet av oss, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd; ikke på stentavler, men på hjertets kjødelige tavler.
4En slik tillit har vi til Gud gjennom Kristus.
11Da vi altså kjenner Herrens frykt, søker vi å overbevise mennesker. Men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
12For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,
11i overensstemmelse med evangeliet om den salige Guds herlighet, som jeg ble betrodd.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.
6For Gud, som sa: «La lys skinne fram fra mørket,» han har latt det skinne i våre hjerter for å gi kunnskapens lys om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal tilhøre Gud og ikke oss.
1Slik skal et menneske betrakte oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.
2Fra forvaltere kreves det nå at de viser seg trofaste.
13For dette takker vi også Gud uten opphør, fordi da dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men, slik det virkelig er, som Guds ord, som virker i dere som tror.
4De ba oss med stor innstendighet om å få del i gaven og tjenesten som er rettet mot de hellige.
5Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
8Vi spiste ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevde natt og dag for å ikke være til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
19Og ikke bare det, han er også valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten, som er forvaltet av oss til ære for Herren selv, og for deres iver.
20Dette gjør vi for å unngå at noen skal gi oss skylden i denne store tjenesten som vi forvalter.
21For vi tar styring for det som er rett, ikke bare for Herrens øyne, men også for menneskers.
18Sannelig Gud er trofast, vårt ord til dere ble ikke både ja og nei.
3Vi gir ingen anledning til anstøt i noe, for at vår tjeneste ikke skal bli vanæret.
4Men i alt viser vi at vi er Guds tjenere, med stor utholdenhet i trengsler, i nød, i vanskeligheter,
2Gi oss rom i hjertene deres; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ført noen til fall, vi har ikke utnyttet noen.
5For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, slik at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere.
10For søker jeg nå å få anerkjennelse hos mennesker eller hos Gud? Eller prøver jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg enda forsøkte å gjøre mennesker til lags, ville jeg ikke være en tjener for Kristus.
11For jeg kunngjør for dere, brødre, at det evangelium som er forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
24Ikke at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere for deres glede, for ved troen står dere fast.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, akkurat som til oss.
16Slik at vi kan forkynne evangeliet også bortenfor deres grenser, uten å skryte av andres arbeid som allerede er fullført.
12Hvis andre har del i denne r retten over dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke brukt denne retten. Vi tåler alt for ikke å legge noen hindringer for Kristi evangelium.
7Og jeg ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt, ikke for at vi skal bli anerkjent, men for at dere skal gjøre det gode, selv om vi blir regnet som diskvalifiserte.
8For fra dere har Herrens ord lydt ikke bare i Makedonia og Akaia, men deres tro på Gud har også blitt kjent overalt, så vi behøver ikke å si noe.
9Men vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde,
22Han har også beseglet oss, og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.
4Derfor roser vi oss selv av dere i Guds menigheter, på grunn av deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere holder ut.