1 Tessalonikerbrev 2:1
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
For dere vet jo, brødre, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere, brødre, vet om vår ankomst til dere, at den ikke var forgjeves.
For dere vet, kjære brødre, om vårt besøk til dere, at det ikke var uten hensikt.
For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
Dere vet, søsken, at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår inngang til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
Brødre, kjenn til at vår ankomst til dere ikke var forgjeves:
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
For dere vet selv, brødre, hvordan vårt komme til dere ikke var forgjeves.
Brødre, dere vet selv at vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
Brothers and sisters, you yourselves know that our visit to you was not without purpose.
For dere vet, brødre, at vår tilnærming til dere ikke var uten resultat.
I vide selv, Brødre! om vor Indgang hos eder, at den ikke var forgjæves;
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere, brødre, vet hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For you yourselves, brothers, know our entrance to you, that it was not in vain:
For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For dere selv vet, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
Brødre, dere vet selv hvordan vår ankomst til dere ikke var forgjeves.
For dere selv, brødre, vet at vår ankomst blant dere ikke var uten virkning:
For ye youre selves knowe brethren of oure entraunce in vnto you howe that it was not in vayne:
For ye youre selues (brethren) knowe of oure intrauce vnto you, how that it was not in vayne,
For ye your selues knowe, brethren, that our entrance in vnto you was not in vaine,
For ye your selues, brethren, knowe our entraunce in vnto you, yt it was not in vayne:
¶ For yourselves, brethren, know our entrance in unto you, that it was not in vain:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
For yourselves have known, brethren, our entrance in unto you, that it did not become vain,
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For yourselves, brethren, know our entering in unto you, that it hath not been found vain:
For you yourselves, brothers, are conscious that our coming among you was not without effect:
For you yourselves know, brothers, our visit to you wasn't in vain,
Paul’s Ministry in Thessalonica For you yourselves know, brothers and sisters, about our coming to you– it has not proven to be purposeless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men selv etter at vi hadde lidd og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, hadde vi mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, til tross for stor motstand.
3For vår formaning kom ikke fra vilfarelse eller urenhet, og heller ikke med svik.
4Men som vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi brukte aldri smigrende ord, som dere vet, heller ikke falske påskudd for grådighet; Gud er vårt vitne.
6Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og med full overbevisning, som dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, og tok imot ordet med stor trengsel, men med glede fra Den Hellige Ånd.
8Slik ble vi glade i dere, og vi var velvillige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt kjære for oss.
9Dere husker jo, brødre, vårt strev og vår møye. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere, og vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, på hvor hellig, rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
4For da vi var hos dere, sa vi på forhånd at vi skulle oppleve trengsler, slik det også skjedde, og dere vet det.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å få vite om deres tro, for dersom fristeren hadde fristet dere, så vårt arbeid skulle være forgjeves.
8For fra dere har Herrens ord lydt ikke bare i Makedonia og Akaia, men deres tro på Gud har også blitt kjent overalt, så vi behøver ikke å si noe.
9For de forteller selv om hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud.
1Og jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom ikke med dyktige ord eller visdom for å forkynne Guds vitnesbyrd.
12For vår ros er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og Guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller forstår, og jeg håper dere vil fortsette å forstå til enden,
14slik dere delvis også har forstått oss, at vi er deres ros, slik også dere er vår, på Herrens Jesu dag.
15Og i denne tillit ønsket jeg tidligere å komme til dere, for at dere skulle ha en dobbel nåde,
16og gjennom dere reise til Makedonia, og deretter komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
17Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
16Hold fast ved livets ord, så jeg kan være stolt på Kristi dag, over at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.
12Vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
11For på denne måten vil dere få en rikelig inngang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal vise seg å være tom på dette punktet, slik at dere, som jeg har sagt, er klare.
4Ellers, hvis noen makedoner kommer med meg og finner dere uforberedt, ville vi bli skamfulle - for ikke å si dere - når det gjelder denne tilliten vi har hatt.
7For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi levde ikke uordnet blant dere.
8Vi spiste ikke brød gratis hos noen, men arbeidet og strevde natt og dag for å ikke være til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
1Vi ber dere, brødre, angående vår Herres Jesu Kristi gjenkomst og vår samling til ham,
19For hvem er vårt håp, glede eller krans av stolthet? Er ikke dere det, foran vår Herre Jesus ved hans komme?
20For dere er vår herlighet og vår glede.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet ved deres tro i all vår nød og trengsel.
58Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rike i Herrens verk, for dere vet at strevet deres ikke er forgjeves i Herren.
4Har dere lidd så mye forgjeves, hvis det da virkelig var forgjeves?
12oppmuntret, trøstet og formante vi hver enkelt av dere, til å leve verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
13For dette takker vi også Gud uten opphør, fordi da dere mottok Guds ord som dere hørte fra oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men, slik det virkelig er, som Guds ord, som virker i dere som tror.
14For dere, brødre, har blitt etterlignere av Guds menigheter i Judea, som er i Kristus Jesus. For dere har også lidd det samme av deres egne landsmenn som de gjorde av jødene,
16For vi fulgte ikke oppdiktede myter da vi bekjentgjorde vår Herre Jesu Kristi kraft og komme for dere, men vi var øyenvitner til hans majestet.
5Og det ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, ved Guds vilje.
2Gi oss rom i hjertene deres; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ført noen til fall, vi har ikke utnyttet noen.
4Dette på grunn av de falske brødrene, som i hemmelighet hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
1Som medarbeidere oppfordrer vi dere også til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
3Vi husker deres arbeidsomhet i troen, deres innsats i kjærligheten, og utholdenheten i håpet til vår Herre Jesus Kristus, foran Gud, vår Far.
2Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere, men inntil nå har jeg blitt hindret, for at jeg også blant dere kan ha noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
13Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
5på grunn av deres delaktighet i evangeliet fra den første dagen til nå.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,