Matteus 15:26
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke passende å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hunder.»
Han svarte og sa: Det er ikke riktig å ta barnas brød og gi det til hundene.
Da svarte Jesus: 'Det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.'
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
He replied, “It is not right to take the children’s bread and toss it to the dogs.”
Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
Men han svarede og sagde: Det er ikke smukt at tage Børnenes Brød og kaste det for de smaae Hunde.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
Men han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.
But he answered and said, It is not right to take the children's bread, and throw it to dogs.
But he answered and said, It is not meet to take the children's bread, and to cast it to dogs.
Han svarte: "Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
Men han sa: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.
He answered and sayde: it is not good to take the chyldrens breed and to cast it to whelpes.
He answered & sayde: It is not good, to take the childrens bred, & to cast it vnto dogges.
And he answered, and said, It is not good to take the childrens bread, and to cast it to whelps.
He aunswered, and sayde: it is not meete to take the chyldrens bread, and to cast it to litle dogges.
But he answered and said, ‹It is not meet to take the children's bread, and to cast› [it] ‹to dogs.›
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
and he answering said, `It is not good to take the children's bread, and to cast to the little dogs.'
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he answered and said, It is not meet to take the children's bread and cast it to the dogs.
And he made answer and said, It is not right to take the children's bread and give it to the dogs.
But he answered, "It is not appropriate to take the children's bread and throw it to the dogs."
“It is not right to take the children’s bread and throw it to the dogs,” he said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25For en kvinne, hvis datter hadde en uren ånd, hadde hørt om ham, og hun kom og falt ned for hans føtter.
26Kvinnen var gresk, syrofønikisk av fødsel, og hun ba ham om å drive ut demonen fra datteren hennes.
27Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
28Men hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre, men også de små hundene under bordet får spise av barnas smuler.»
29Han sa til henne: «For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt din datter.»
27Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal bli som du ønsker. Og datteren ble frisk fra den time.
29Etter å ha dratt derfra, kom Jesus nær Galileasjøen, gikk opp på fjellet og satte seg der.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
23Men han svarte henne ikke med et ord. Hans disipler kom da til ham og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne får av Israels hus.
25Men hun kom og tilba ham, og sa: Herre, hjelp meg!
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svinene, for at de ikke skal trampe dem ned med føttene og vende seg om og rive dere i stykker.
21og ønsket bare å få spise seg mett fra det som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
6Men gå heller til de bortkomne sauene av Israels hus.
36Send folkene av sted, slik at de kan gå til gårdene og landsbyene i nærheten og kjøpe seg noe å spise.'
37Men han svarte: 'Dere skal gi dem noe å spise.' De sa til ham: 'Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?'
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.
16Jesus sa: Er også dere fortsatt uten forståelse?
16Men Jesus sa til dem: "De behøver ikke å gå bort; gi dere dem noe å spise."
33Disiplene sa til ham: Hvor kan vi få tak i nok brød i dette øde sted til å mette en slik folkemengde?
10Jesus kalte mengden til seg og sa: Hør og forstå:
4Disiplene svarte ham: «Hvordan kan noen mate disse med brød her i ødemarken?»
14Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.
36Og han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.
3Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
18Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
39De som gikk foran, truet ham til å tie, men han ropte bare enda mer: Davids sønn, miskunn deg over meg!
40Jesus stanset og ba om at mannen skulle føres til ham. Da han nærmet seg, spurte Jesus ham:
5Jesus sa til dem: 'Barn, har dere noe å spise?' De svarte ham: 'Nei.'
36«Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?» spurte Jesus.
25Store folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:
10Eller de syv brød som mettet fire tusen og hvor mange kurver dere samlet?
11Hvordan kan dere ikke forstå at jeg ikke talte om brød, men at dere skal passe dere for fariseernes og saddukeernes surdeig?"
26Peter sa til ham: Fra fremmede. Da sa Jesus til ham: Da er altså sønnene fri.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
6Så ba han folkemengden sette seg ned på bakken. Han tok de syv brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for å dele ut, og de delte dem ut til folkemengden.
12Men rikets barn skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp til himmelen, velsignet og brøt dem, og gav brødene til disiplene, og disiplene gav dem til folkemengdene.
16Jeg brakte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17Jesus svarte og sa: Å, du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
31I mellomtiden ba disiplene ham: «Rabbi, spis.»
3Men han svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
1På den tiden, da det var en stor mengde mennesker og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem:
21Han sa til henne: Hva ønsker du? Hun sa: Si at disse to sønnene mine skal få sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre, i ditt rike.
26Hvordan han gikk inn i Guds hus da Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som det ikke er tillatt å spise for andre enn prestene, og ga også til dem som var med ham?
13Da ble små barn brakt til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
31Folkemengden irettesatte dem for at de skulle tie, men de ropte enda høyere og sa: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn!