Matteus 18:25
Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
Men siden han ikke hadde noe å betale, befalte herren at han skulle selges, han, hans kone, barn og alt han eide, for å betale gjelden.
Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges sammen med sin kone, sine barn og alt han eide, så gjeld kunne betales.
Since he was not able to pay, the master ordered that he and his wife and his children and all that he had be sold to repay the debt.
Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Men der han ikke havde (Noget) at betale med, bød hans Herre, at han skulde sælges, og hans Hustru og Børn og alt det, han havde, og at der skulde betales.
But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han eide, og at betalingen skulle gjøres.
But as he was not able to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife and children and all that he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
whome be cause he had nought to paye his master commaunded him to be solde and his wyfe and his chyldren and all that he had and payment to be made.
Now wha he had nothinge to paye his lorde comaunded him to be solde, & his wife & his childre, & all yt he had, & payment to be made.
And because he had nothing to pay, his Lord commanded him to be solde, and his wife, and his children, and all that he had, and the dette to be payed.
But forasmuch as he had not to pay, his Lorde commaunded hym to be solde, and his wyfe, and chyldren, and all that he had, and payment to be made.
‹But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.›
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
and he having nothing to pay, his lord did command him to be sold, and his wife, and the children, and all, whatever he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not `wherewith' to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not [wherewith] to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
And because he was not able to make payment, his lord gave orders for him, and his wife, and his sons and daughters, and all he had, to be given for money, and payment to be made.
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
Because he was not able to repay it, the lord ordered him to be sold, along with his wife, children, and whatever he possessed, and repayment to be made.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
27Herrens hjerte ble rørt over tjeneren, og han slapp ham fri og etterga gjelden hans.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
29Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
30Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
33Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?»
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere dersom dere ikke tilgir hverandre av hjertet deres brors overtredelser.»
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
18Men den som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde regnskap med dem.
41«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
42Men da de ikke hadde noe å betale med, tilga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?»
26Sannelig, jeg sier deg, du skal ikke komme ut før du har betalt den siste øre.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste halvmynte.
26Hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt?
27Da skulle du ha satt pengene mine ut til vekslere, slik at jeg, når jeg kom, kunne få igjen det som er mitt med renter.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
22Han sa til ham: 'Fra din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
25(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem til vingården sin.
15Da han kom tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, kalte han de tjenere til seg som han hadde gitt pengene, for å finne ut hva de hadde tjent.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slår tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke, og bli full:
46Da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke forventer og i en time han ikke vet, og han skal straffe ham hardt og sette hans del med de utro.
47Den tjeneren som har kjent sin herres vilje, men ikke har gjort seg klar eller gjort i samsvar med hans vilje, skal få mange slag.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente noe av frukten fra vingården.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
21Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
24Så kom også han som hadde fått én talent fram og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredt.'
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
9Takker han tjeneren fordi han har gjort det som var befalt? Jeg tror ikke det.
14For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
25For den som har, han skal få; men den som ikke har, fra ham skal også det han har bli tatt.»
28Likesom Menneskesønnen ikke kom for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.