Lukas 7:41
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Men da de ikke hadde noe å betale med, tilga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?»
43Simon svarte og sa: «Jeg antar den som han tilga mest.» Jesus sa til ham: «Du dømte riktig.»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann for føttene mine, men hun har fuktet føttene mine med tårer og tørket dem med håret hennes.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre bat olivenolje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.»
40Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, Mester.»
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
25Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
27Herrens hjerte ble rørt over tjeneren, og han slapp ham fri og etterga gjelden hans.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
29Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
30Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Men da hans medtjenere så det som skjedde, ble de meget bedrøvet og gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
33Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?»
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og det du mer måtte bruke, skal jeg betale når jeg kommer igjen.'
36Hvem av disse tre synes du var en neste for mannen som falt blant røvere?
37Han svarte: 'Den som viste barmhjertighet mot ham.' Da sa Jesus til ham: 'Gå du, og gjør likeså.'
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
34Og hvis dere låner ut og håper å få igjen, hva er det å takke for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48Deretter sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
23Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
25(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike gav mye.
42En fattig enke kom og la to småmynter, som utgjør en kvadrans.
30Jesus svarte og sa: 'En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som rev klærne av ham, slo ham og dro bort, og etterlot ham halvdød.'
26Sannelig, jeg sier deg, du skal ikke komme ut før du har betalt den siste øre.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste halvmynte.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og som foraktet andre:
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, og den andre toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter der.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem til vingården sin.
21Da kom Peter til ham og sa: «Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Opptil syv ganger?»
2En viss offisers tjener var syk og døden nær, og han var høyt aktet av offiseren.
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overflod hver dag.