Matteus 20:13
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: blev du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?'
But he answered one of them, 'Friend, I am not being unfair to you. Didn't you agree to work for a denarius?'
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?'
Men han svarede og sagde til En af dem: Ven! jeg gjør dig ikke Uret; er du ikke bleven enig med mig om en Penning?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte du ikke med meg om en denar?
But he answered one of them, and said, Friend, I do you no wrong: did you not agree with me for a penny?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
He answered to one of the sayinge: frende I do the no wronge: dyddest thou not agre wt me for a peny?
He answered and sayde vnto one of them: frende, I do ye no wronge: diddest not thou agree with me for a peny?
And hee answered one of them, saying, Friend, I doe thee no wrong: didst thou not agree with me for a penie?
But he aunswered to one of the, & said: Frende, I do thee no wrong: dyddest thou not agree with me for a peny?
‹But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?›
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
`And he answering said to one of them, Comrade, I do no unrighteousness to thee; for a denary didst not thou agree with me?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny?
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
And the landowner replied to one of them,‘Friend, I am not treating you unfairly. Didn’t you agree with me to work for the standard wage?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For himmelriket er likt en husbond som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem til vingården sin.
3Da han gikk ut omkring den tredje timen, så han noen andre stå ledige på torget,
4og sa til dem: Gå også dere til vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.
5Så gikk de av sted. Igjen gikk han ut omkring den sjette og niende timen, og gjorde på samme måte.
6Omkring den ellevte timen gikk han ut, fant noen andre stående der ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rettferdig, skal dere få.
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de sist ankomne og fortsett til de første.
9Da de som var ansatt omkring den ellevte timen kom, fikk de hver en denar.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver en denar.
11Da de mottok den, klaget de på husbonden
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
14Ta det som er ditt, og gå, for jeg vil gi denne siste som jeg ga deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
29Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
30Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
13En fra folkemengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
14Men han svarte ham: Menneske, hvem har satt meg til å være dommer eller skifter over dere?
22Han sa til ham: 'Fra din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
25(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
26Sannelig, jeg sier deg, du skal ikke komme ut før du har betalt den siste øre.
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
23Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
25Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: «Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
33Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?»
34Hans herre ble vred og overlot ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
5Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn, og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg har kommet bort til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham?
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: 'Ta vare på ham, og det du mer måtte bruke, skal jeg betale når jeg kommer igjen.'
19Vis meg mynten som brukes til skatten. De brakte ham en denar.
41«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
20En annen kom og sa: 'Herre, se her er ditt pund, som jeg har holdt skjult i et tørkle.'
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
15og sa: "Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?" Og de tilmålte ham tretti sølvpenger.
15Han, som kjente deres opphavethet, sa til dem: 'Hvorfor frister dere meg? Vis meg en denar, så jeg kan se.'
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den siste halvmynte.
24Så kom også han som hadde fått én talent fram og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredt.'
13Han sa til dem: «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt.»
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Mannen ble stum.