Lukas 15:3
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Så sa han til dem denne parabolen:
Og han sa denne lignelsen til dem:
Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Han fortalte dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
So He told them this parable, saying:
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Men han talede denne Lignelse til dem og sagde:
And he spake this parable unto them, saying,
Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
And he spoke this parable to them, saying,
And he spake this parable unto them, saying,
Han fortalte dem denne lignelsen.
Og han fortalte dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem en lignelse:
Then put he forthe this similitude to the sayinge:
But he tolde the this symilitude, and sayde:
Then spake hee this parable to them, saying,
But he put foorth this parable vnto them, saying:
And he spake this parable unto them, saying,
He told them this parable.
And he spake unto them this simile, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he made a story for them, saying,
He told them this parable.
So Jesus told them this parable:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvilken mann blant dere som har hundre sauer, og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den bortkomne til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvstykker, og mister ett stykke, tenner ikke lys og feier huset og leter nøye til hun finner det?
9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen sine venninner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvstykket jeg mistet.'
10Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
11For Menneskesønnen har kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke forlate de nittini i fjellene og gå og lete etter den som er vill?
13Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke hadde gått vill.
14Slik er det ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
1Alle tolloppkreverne og synderne nærmet seg ham for å høre ham.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.'
23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
25Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som er fortapt."
1Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa:
11Han svarte dem: «Hvilken av dere som har et får, vil ikke gripe det og dra det opp når det faller i en grop på sabbaten?
3Han talte til dem mye i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
6Denne lignelsen fortalte Jesus dem, men de forsto ikke hva han talte til dem.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste bort.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
9Han begynte å tale til folket i en lignelse: "En mann plantet en vingård og leide den ut til vinbønder, og reiste til et annet land for en lengre tid.
16Han fortalte dem en lignelse: Markene til en rik mann ga god avling.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og som foraktet andre:
9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10Jesus kalte mengden til seg og sa: Hør og forstå:
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Men gå heller til de bortkomne sauene av Israels hus.
34Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem,
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette ordet?
1Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:
13Og han sa til dem, «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle de andre lignelsene?»
25Store folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem: