Lukas 15:30
Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
Men da denne sønnen din kom, han som har slukt opp det som er ditt sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham.»
Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.
Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har ødslet bort dine eiendeler med skjøger, slakter du den gjødde kalven for ham.
Men så snart denne sønnen kommer, som har sløst bort formuen din med horer, har du slaktet det fete kalvet for ham.
Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’
Men nå som denne sønnen din har kommet tilbake, han som har sløst bort din eiendom sammen med prostituerte, så slagter du gjøkalven for ham.
But when this son of yours came, who has squandered your wealth with prostitutes, you killed the fattened calf for him!'
Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
Men da denne din Søn er kommen, som haver fortæret dit Gods med Skjøger, slagtede du den fedede Kalv til ham.
But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
Men straks denne sønnen din kom tilbake, som har ødslet bort din eiendom sammen med prostituerte, så slaktet du den gjødde kalven for ham.
But as soon as this son of yours came, who has devoured your livelihood with harlots, you killed the fatted calf for him.
But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
Men når denne sønnen din kom, som har sløst bort arven din med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham.'
Men straks denne din sønn kommer hjem, han som har slukt din eiendom sammen med skjøger, slaktet du gjøkalven for ham.
Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
but assone as this thy sonne was come which hath devoured thy goodes with harlootes thou haste for his pleasure kylled ye fatted caulfe.
But now that this thy sonne is come, which deuoured his goodes with harlottes, thou hast slayne a fed calfe.
But when this thy sonne was come, which hath deuoured thy good with harlots, thou hast for his sake killed the fat calfe.
But assoone as this thy sonne was come, which hath deuoured thy goodes with harlottes, thou hast for his pleasure kylled that fat calfe.
‹But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.›
But when this, your son, came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.'
but when thy son -- this one who did devour thy living with harlots -- came, thou didst kill to him the fatted calf.
but when this thy son came, who hath devoured thy living with harlots, thou killedst for him the fatted calf.
but when this thy son came, who hath devoured thy living with harlots, thou killedst for him the fatted calf.
But when this your son came, who has been wasting your property with bad women, you put to death the fat young ox for him.
But when this, your son, came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.'
But when this son of yours came back, who has devoured your assets with prostitutes, you killed the fattened calf for him!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen sine venninner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvstykket jeg mistet.'
10Slik, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da til en av innbyggerne der og tvunget seg på ham, som sendte ham ut på markene sine for å passe svin.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
18Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
20Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til sine tjenere: 'Skynd dere å hente den beste kappen og gi ham på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
25Imidlertid var den eldste sønnen hans ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte på en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvilken mann blant dere som har hundre sauer, og mister en av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den bortkomne til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min bortkomne sau.'
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i dag i min vingård.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven.
15Da han kom tilbake, etter å ha mottatt kongeriket, kalte han de tjenere til seg som han hadde gitt pengene, for å finne ut hva de hadde tjent.
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte går før dere inn i Guds rike.
5Dere har levd i luksus på jorden og levd i nytelse. Dere har fetet deres hjerter som på slaktedagen.
6Endelig sendte han sin kjære sønn til dem og sa: 'De vil respektere min sønn.'
7Men vinbøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
7Hvem av dere har en tjener som pløyer eller gjeter, og når han kommer inn fra marken, vil si til ham: 'Kom straks og sitt til bords'?
8Vil han ikke heller si til ham: 'Gjør i stand noe jeg kan spise til middag, bind om deg livet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du spise og drikke'?
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt måltidet mitt. Oksene og gjøfeene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
34Menneskesønnen er kommet, etende og drikkende, og dere sier: 'Se, en fråtser og en dranker, en venn av tollere og syndere!'
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
27Da skulle du ha satt pengene mine ut til vekslere, slik at jeg, når jeg kom, kunne få igjen det som er mitt med renter.