Lukas 16:25
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv har fått dine gode ting, mens Lazarus har fått ondt; men nå blir han trøstet, mens du plager deg.
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv fikk de gode tingene dine, og slik fikk Lazarus ille ting; men nå blir han trøstet, og du er plaget.
Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du mottok dine gode ting i din levetid, og likeså Lukas de onde ting: men nå trøstes han, og du lider pine.
Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.
Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'
But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things. But now he is comforted here, and you are in agony.'
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.
Men Abraham sagde: Søn! kom ihu, at du haver annammet dit Gode i din Livstid, og Lazarus ligesaa det Onde; men nu trøstes han, og du pines.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider.
Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
But Abraha sayd vnto him Sonne remembre that thou in thy lyfe tyme receavedst thy pleasure and contrary wyse Lazarus payne. Now therfore is he comforted and thou art punysshed.
But Abraha saide: Remebre sonne, yt thou hast receaued good in yi life, & contrary wyse Lazarus receaued euell. But now is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham saide, Sonne, remember that thou in thy life time receiuedst thy pleasures, and likewise Lazarus paines: now therefore is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham sayde: Sonne, remember that thou in thy lyfe tyme, receauedst thy pleasure, and lykewyse Lazarus paynes: But nowe is he comforted, and thou art tormented.
‹But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.›
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in like manner, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
`And Abraham said, Child, remember that thou did receive -- thou -- thy good things in thy life, and Lazarus in like manner the evil things, and now he is comforted, and thou art distressed;
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted and thou art in anguish.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted, and thou art in anguish.
But Abraham said, Keep in mind, my son, that when you were living, you had your good things, while Lazarus had evil things: but now, he is comforted and you are in pain.
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in the same way, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
But Abraham said,‘Child, remember that in your lifetime you received your good things and Lazarus likewise bad things, but now he is comforted here and you are in anguish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i overflod hver dag.
20Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,
21og ønsket bare å få spise seg mett fra det som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
22Så skjedde det at den fattige mannen døde og ble båret av englene til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble begravet.
23Og i dødsriket, der han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
24Da ropte han: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg, og send Lasarus for å dyppe fingertuppen sin i vann og avkjøle min tunge, for jeg lider i denne flammen.
26Og dessuten er det et stort gap mellom oss og dere, slik at de som ønsker å krysse fra her til dere ikke kan, og heller ikke kan noen krysse fra der til oss.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,
28for jeg har fem brødre, så han kan advare dem, så de ikke også kommer til dette stedet av pine.
29Abraham svarer: De har Moses og profetene. La dem høre dem.
30Men han sa: Nei, far Abraham, men hvis noen fra de døde går til dem, vil de omvende seg.
24Men ve dere rike, for dere har allerede fått deres trøst.
25Ve dere som nå er mette, for dere skal bli sultne. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob, og alle profetene i Guds rike, men dere selv kastet utenfor.
30Men når denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine med prostituerte, da slakter du den gjødde kalven for ham.'
31Faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
19Så vil jeg si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt til mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
20Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
21Slik er det med den som samler seg skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
40Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er dømt til det samme?
41For vi får det vi fortjener for det vi har gjort, men denne mannen har ikke gjort noe galt.
42Han sa så: Jesus, husk meg når du kommer inn i ditt rike.
43Og Jesus sa til ham: I sannhet sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis.
46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
14Da skal du være salig, for de kan ikke gi deg noe igjen. Men du skal få igjen ved de rettferdiges oppstandelse.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: Salig er den som får spise brød i Guds rike.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg min del av arven.' Så delte han sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt han eide og dro til et fremmed land. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
9Så sier jeg dere: Gjør dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at når den tar slutt, skal de ta imot dere i de evige boliger.
1Han talte også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
16Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
16Han fortalte dem en lignelse: Markene til en rik mann ga god avling.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lazarus, kom ut!"
30uten at han skal få mange ganger mer igjen i denne tiden, og i den kommende tidsalder evig liv.
24Men jeg sier dere: På dommens dag vil det bli mer tålelig for landet Sodoma enn for deg.
1Kom nå, dere rike, gråt og klag over de ulykker som vil komme over dere.
21Salige er dere som nå er sultne, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
41Så skal han også si til dem på sin venstre side: 'Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ild, som er forberedt for djevelen og hans engler.'
23Men da han hørte dette, ble han svært trist, for han var svært rik.
24Jesus så på ham og sa: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!
42De skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissel.
14Ta det som er ditt, og gå, for jeg vil gi denne siste som jeg ga deg.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.