Lukas 23:40
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er dømt til det samme?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er dømt til det samme?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke du Gud, du som er under den samme dommen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke du Gud, du som har samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke engang du Gud, siden du er under samme dom?
Men den andre svarte ham og irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, siden du er i den samme dommen?»
Men den andre svarte og sa til ham: "Frykter du ikke Gud, siden du er i samme dom?"
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, når du er i den samme straffen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, når du er under den samme dom?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, enda du er under den samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, selv om du er under den samme dommen?
Men den andre svarte og befalte ham: 'Frykter du ikke Gud, siden du selv er under samme dom?'
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom?
Men den andre skyldte på ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dommen?
But the other criminal rebuked him, saying, 'Don't you fear God, since you are under the same sentence?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang Gud når du er under samme dom?
Men den anden svarede og irettesatte ham og sagde: Frygter du ei heller for Gud, da du er under den samme Dom?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er under den samme dommen?
But the other, answering, rebuked him, saying, Do you not even fear God, seeing you are under the same condemnation?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: "Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: 'Frykter du ikke engang Gud, du som har den samme dommen over deg?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud engang nå når du er under samme dom?
Men den andre tilretteviste ham og sa: Frykter du ikke Gud, siden du er under den samme dommen?
The other answered and rebuked him sayinge. Net herfearest thou god because thou arte in the same damnacion?
Then answered the other, rebuked him, and sayde: And thou fearest not God also, which art yet in like danacion.
But the other answered, and rebuked him, saying, Fearest thou not God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other aunswered, and rebuked hym, saying: Fearest thou not God, seing thou art in the same dampnation?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other answered, and rebuking him said, "Don't you even fear God, seeing you are under the same condemnation?
And the other answering, was rebuking him, saying, `Dost thou not even fear God, that thou art in the same judgment?
But the other answered, and rebuking him said, Dost thou not even fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other answered, and rebuking him said, Dost thou not even fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other, protesting, said, Have you no fear of God? for you have a part in the same punishment,
But the other answered, and rebuking him said, "Don't you even fear God, seeing you are under the same condemnation?
But the other rebuked him, saying,“Don’t you fear God, since you are under the same sentence of condemnation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31For hvis de gjør dette med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre?
32Også to andre, forbrytere, ble ført av sted for å henrettes sammen med ham.
33Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der, med forbryterne, den ene på høyre side, den andre på venstre.
34Da sa Jesus: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær innbyrdes ved å kaste lodd.
35Folket sto der og så på. Også lederne spottet ham, og sa: Andre har han frelst, la ham frelse seg selv, hvis han er Guds utvalgte Messias.
36Soldatene hånte ham også, og de ga ham eddik
37og sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv.
38Det var også en påskrift over ham: Dette er jødenes konge, skrevet på gresk, latin og hebraisk.
39En av de hengte forbryterne hånte ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
41For vi får det vi fortjener for det vi har gjort, men denne mannen har ikke gjort noe galt.
42Han sa så: Jesus, husk meg når du kommer inn i ditt rike.
43Og Jesus sa til ham: I sannhet sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis.
36Deretter satte de seg ned og holdt vakt over ham der.
37Over hodet hans satte de opp en innskrift med anklagen mot ham: 'Dette er Jesus, jødenes konge.'
38Sammen med ham ble to røvere korsfestet, en på høyre side og en på venstre side.
39De som gikk forbi, hånte ham og ristet på hodet,
40og sa: 'Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv. Om du er Guds Sønn, stig ned fra korset.'
41På samme måte hånte også yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42'Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.'
43'Han stoler på Gud; la Gud nå redde ham, hvis han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.'
44Selv røverne som var korsfestet med ham, hånte ham på samme måte.
27De korsfestet også to røvere med ham, en på hans høyre og en på hans venstre side.
28Og Skriften ble oppfylt, som sier: «Han ble regnet blant lovløse.»
29De som gikk forbi, spottet ham mens de ristet på hodet og sa: «Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
30redd deg selv, og kom ned fra korset!»
31På samme måte hånet også yppersteprestene og de skriftlærde ham, mens de sa til hverandre: «Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse.
32La Kristus, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro.» Også de som var korsfestet med ham, spottet ham.
30De svarte: 'Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overlevert ham til deg.'
47Da den romerske offiseren så det som skjedde, æret han Gud og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig.
22Pilatus spurte dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?' De svarte: 'Korsfest ham!'
23Han spurte: 'Hva ondt har han gjort?' Men de skrek enda høyere: 'Korsfest ham!'
3Mener du, menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting, og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
4De som stod der sa: «Laster du Guds yppersteprest?»
21Men de ropte tilbake og sa: Korsfest, korsfest ham!
18Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, med Jesus i midten.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
66Hva mener dere?" De svarte: "Han er skyldig til døden."
34Jesus svarte: 'Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?'.
23Da han ble utskjelt, svarte han ikke med skjellsord; da han led, truet han ikke, men overlot det til ham som dømmer rettferdig.
49Men de andre sa: 'La oss se om Elia kommer for å redde ham.'
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»
3Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke noe.
4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke? Se hvor mange ting de anklager deg for.»
13Da sa Pilatus til ham: 'Hører du ikke hvor mye de vitner mot deg?'
40Da ropte de alle igjen: 'Ikke denne, men Barabbas!' Barabbas var en røver.
20Hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham til å bli dømt til døden og korsfestet ham.
13Da ropte de igjen: «Korsfest ham!»
18Han sa til ham: "Hvilke?" Jesus svarte: "Du skal ikke drepe, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke lyve,
13Tolleren, derimot, sto langt borte. Han ville ikke en gang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!
37For jeg sier dere: Dette som står skrevet må oppfylles i meg: 'Han ble regnet blant lovløse.' Og det som er om meg når sitt mål.