Johannes' åpenbaring 18:10

Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 18:19 : 19 De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
  • Åp 18:8 : 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag — død, sorg og hungersnød. Hun skal bli brent opp med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
  • Åp 18:15-17 : 15 De som handlet med slike varer, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og gråte og sørge, 16 mens de sier: 'Ve, ve deg, du store by, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edle steiner og perler! 17 På én time er all denne rikdommen blitt ødelagt.' Alle skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod langt borte
  • Åp 14:8 : 8 Og en annen engel fulgte, som sa: Babylon, den store byen, har falt! Fordi alle folkeslag har drukket av vredens vin fra hennes utukt.
  • Åp 17:12 : 12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men skal få en kongelig myndighet sammen med dyret for én time.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    14De fruktene som din sjel lengtet etter, er borte fra deg. Alt det flotte og praktfulle som du ønsket, har gått tapt for deg, og det vil aldri bli funnet igjen.

    15De som handlet med slike varer, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og gråte og sørge,

    16mens de sier: 'Ve, ve deg, du store by, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edle steiner og perler!

    17På én time er all denne rikdommen blitt ødelagt.' Alle skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod langt borte

    18og ropte da de så røyken fra hennes ødeleggelse, 'Hvem er lik den store by?'

    19De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'

    20Gled dere over henne, himmel og dere hellige, dere apostler og profeter, for Gud har avsagt deres dom over henne.

    21Da løftet en mektig engel en stein som lignet en stor kvernstein og kastet den i havet, og sa: 'Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med vold, og aldri mer bli funnet.'

  • 84%

    7Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'

    8Derfor skal hennes plager komme på én dag — død, sorg og hungersnød. Hun skal bli brent opp med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.

    9Jordens konger som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og klage over henne når de ser røyken av hennes brann.

  • 11Jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer —

  • 80%

    1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

    2Han ropte med en mektig stemme: 'Falt, falt er det store Babylon! Det har blitt til en bolig for demoner, en tilholdssted for alle slags urene ånder, og et tilfluktssted for alle slags urene og avskyelige fugler.'

    3For alle folkeslag har drukket av hennes utuktighets vredesvin, jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.

    4Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen si: 'Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ta del i hennes synder, og for at dere ikke skal bli rammet av hennes plager.'

    5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.

  • 80%

    7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.

    8Og en annen engel fulgte, som sa: Babylon, den store byen, har falt! Fordi alle folkeslag har drukket av vredens vin fra hennes utukt.

  • 19Den store byen ble delt i tre deler, og nasjonenes byer falt. Og Gud husket Babylon, den store, så han kunne gi henne begeret med sin harme og vrede.

  • 75%

    23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg. Lyden av brudgom og brud skal aldri mer bli hørt i deg, for dine kjøpmenn var jordens mektige, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.

    24I deg ble blodet av profeter, hellige og alle de som ble drept på jorden funnet.

  • 18Kvinnen du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.

  • 2For hans dommer er sanne og rettferdige. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere som hun hadde på sitt ansvar.

  • 74%

    4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagensrødt og var prydet med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et beger av gull, fullt av styggheter og av hennes uglene skams vett.

    5På hennes panne var det skrevet et navn: Mysterium, Babylon den store, mor til horene og stygghetene på jorden.

  • 73%

    1En av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg, og sa: «Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene.

    2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden er blitt drankne av hennes horevin.»

  • 71%

    15Han sa til meg: «Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.

    16De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen, gjøre henne øde og naken, spise hennes kjøtt og brenne henne i ild.

  • 18Folkeslagene ble sinte, men din vrede kom, og tiden for de døde til å bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.

  • 14Det andre ve er over, se, det tredje ve kommer snart.

  • 17For den store dag av deres vrede er kommet, og hvem kan da stå?