Romerbrevet 14:6
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i akt, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en dag i ære, gjør det for Herren; den som ikke gjør det, gjør det også for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som lar være å spise, lar være for Herren og takker Gud.
Den som legger vekt på en dag, gjør det for Herren; og den som ikke legger vekt på en dag, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke holder den, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og han takker Gud.
Den som ærer dagen, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, ærer den ikke for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren og takker Gud.
Den som tenker på dagen, tenker på Herren; den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på Herren. Den som spiser, spiser for Herren og takker Gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for Herren, og takker Gud.
Den som ærer dagen, gjør det for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det heller ikke for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og gir Gud takk; og den som ikke spiser, gjør det ikke for Herren og gir også Gud takk.
Den som bryr seg om dagen, gjør det for Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det og for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud, og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
Den som akter på dagen, akter på den for Herren; og den som ikke akter på dagen, han akter ikke på den for Herren. Den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, han spiser for Herren, og han takker Gud.
Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, spiser for Herren og gir Gud takk. Den som ikke spiser, lar være for Herrens skyld og gir Gud takk.
Den som anser en dag som hellig, gjør det for Herrens skyld, og den som ikke gjør det, forholder seg ikke til Herren. Den som spiser, spiser for Herrens skyld, for han takker Gud, og den som ikke spiser, spiser heller ikke for Herrens skyld, men takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
Den som legger vekt på en viss dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og takker Gud.
Whoever regards one day as special does so to the Lord. Whoever eats does so to the Lord, for they give thanks to God; and whoever abstains does so to the Lord and gives thanks to God.
Den som tenker på en bestemt dag, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren, og han takker Gud.
Hvo, som gjør sig Mening om Dagen, mener det for Herren; og hvo, som ikke gjør sig Mening om Dagen, han gjør det ogsaa for Herren. Hvo, som æder, gjør det for Herren, thi han takker Gud; og hvo, som ikke æder, gjør det ogsaa for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som ærer en dag, ærer den for Herren; og den som ikke ærer dagen, gjør det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren og takker Gud. Den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
He who regards the day, regards it to the Lord; and he who does not regard the day, to the Lord he does not regard it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks; and he who does not eat, to the Lord he does not eat, and gives God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som holder en dag i akt, holder den til Herren, og den som ikke bryr seg om dagen, gjør det til Herren. Den som spiser, spiser til Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det til Herren og takker Gud.
Den som respekterer en dag, gjør det for Herren, og den som ikke respekterer dagen, gjør det også for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
Den som holder dagen høyt, gjør det for Herren, og den som spiser, spiser for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, avstår for Herren, og han takker Gud.
Den som holder en dag høyt, gjør det for Herren; og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke spiser, gjør det også for Herren og takker Gud.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that observeth one daye more then another doth it for ye LORdes pleasure. And he that observeth not one daye moare then another doeth it to please ye LORde also. He that eateth doth it to please the LORde for he geveth god thankes.
He that putteth difference in the daye, doth it vnto the LORDE: & he that putteth no differece in the daye, doth it vnto ye LORDE also. He yt eateth, eateth vnto the LORDE, for he geueth God thakes:
He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lorde. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
He that esteemeth the day, esteemeth it vnto ye Lorde: And he that esteemeth not the day to the Lorde, he doeth not esteeme it. He that eateth, eateth to the Lorde, for he geueth God thankes: And he that eateth not, eateth not to the Lorde, and geueth God thankes.
He that regardeth the day, regardeth [it] unto the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard [it]. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
He who is regarding the day, to the Lord he doth regard `it', and he who is not regarding the day, to the Lord he doth not regard `it'. He who is eating, to the Lord he doth eat, for he doth give thanks to God; and he who is not eating, to the Lord he doth not eat, and doth give thanks to God.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He that regardeth the day, regardeth it unto the Lord: and he that eateth, eateth unto the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, unto the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
He who keeps the day, keeps it to the Lord; and he who takes food, takes it as to the Lord, for he gives praise to God; and he who does not take food, to the Lord he takes it not, and gives praise to God.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn't eat, to the Lord he doesn't eat, and gives God thanks.
The one who observes the day does it for the Lord. The one who eats, eats for the Lord because he gives thanks to God, and the one who abstains from eating abstains for the Lord, and he gives thanks to God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den som er svak i troen, skal dere ta imot uten å gjøre dere til dommere over meninger.
2En har tro til å spise alt, mens den som er svak, spiser bare grønnsaker.
3Den som spiser, må ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot dem.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han vil bli stående, for Gud har makt til å holde ham oppe.
5En setter en dag høyere enn en annen, mens en annen setter alle dager like høyt. Enhver må være fullt overbevist om sitt eget syn.
7Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever, så lever vi for Herren, eller vi dør, så dør vi for Herren. Så enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
16La derfor ingen dømme dere i mat eller drikke, eller i forbindelse med en høytid, en nymånedag eller sabbater,
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen, som har vært vant til avgudene fram til nå, spiser som om det virkelig er ofret til avguder, og deres svake samvittighet blir da besmittet.
8Mat vil ikke bringe oss nærmere Gud; vi mangler ingenting om vi ikke spiser, og vi vinner ingenting om vi spiser.
25Kjøp alt som selges på markedet og spis det uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
26For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
27Hvis en som ikke tror kaller dere til bords, og dere ønsker å gå, spis hva som settes fram for dere uten å spørre av hensyn til samvittigheten.
28Men hvis noen sier til dere, «Dette er ofret til avguder,» så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og av hensyn til samvittigheten.
29Jeg snakker om den andres samvittighet, ikke deres egen. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
30Hvis jeg tar del med takksigelse, hvorfor blir jeg talt ille om for det jeg takker for?
31Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.
12Så skal altså hver av oss gjøre regnskap for seg selv overfor Gud.
13Derfor, la oss ikke lenger dømme hverandre! Men avgjør heller dette, at ingen må legge en hindring eller en snublestein i veien for sin bror.
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, for ham er det urent.
15Hvis din bror blir bedrøvet på grunn av det du spiser, handler du ikke lenger i kjærlighet. Ødelegg ikke med din mat den som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har, bli til baktalelse.
17For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18Den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og står godkjent blant mennesker.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og gjensidig oppbyggelse.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Alt er rent, men det er ondt for et menneske å spise noe som bringer andre til fall.
21Det er godt å ikke spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som kan få din bror til å snuble.
22Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han synes er rett.
23Men den som tviler når han spiser, er domfelt, for han handler ikke etter tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.
3De forbyr ekteskap og krever avholdenhet fra bestemte typer mat, som Gud har skapt for å nytes med takk av dem som tror og kjenner sannheten.
4For alt det Gud har skapt er godt, og ingenting er forkastet hvis det tas imot med takk.
29For den som spiser og drikker uten å skjelne Herrens legeme, spiser og drikker dom over seg selv.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la meg beherskes av noe.
13Maten er for magen, og magen for maten; men Gud skal gjøre ende på både den ene og det andre. Kroppen er ikke for umoral, men for Herren, og Herren for kroppen.
17Og hva dere enn gjør, i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, og takk Gud Faderen ved ham.
34Hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så deres sammenkomster ikke skal føre til dom. De øvrige spørsmålene vil jeg ordne når jeg kommer.
13Derfor, hvis mat volder min bror anstøt, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, slik at jeg ikke skal volde min bror anstøt.
7Tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8i visshet om at enhver, enten han er slave eller fri, vil få igjen fra Herren det gode han har gjort.
17Du holder nok en god takksigelse, men den andre blir ikke oppbygget.
4Når det gjelder å spise mat ofret til avguder, vet vi at ingen avgud virkelig eksisterer i verden, og at det ikke er noen Gud utenom én.
21For når dere spiser, tar hver enkelt sitt eget måltid først; og en blir sulten, en annen blir beruset.
10For om noen ser deg, som har kunnskap, spise i avgudens tempel, vil ikke samvittigheten til en som er svak bli oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Guds domstol.