Apostlenes gjerninger 22:28

NT, oversatt fra gresk

Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.

    25Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til den hundremannen som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er dømt?

    26Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?

    27Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.

  • 75%

    29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.

    30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.

  • 72%

    32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.

    33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

  • 39Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."

  • 71%

    16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.

    17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."

    18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.

    19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 37Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"

  • 8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»

  • 10Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.

  • 69%

    17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."

    18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."

    19Og kommandanten tok ham ved hånden og førte ham til side og spurte: "Hva er det du har å fortelle meg?"

  • 69%

    1Da sa Agrippa til Paulus: "Du har tillatelse til å tale for deg selv." Da strakte Paulus ut hånden.

    2Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.

  • 23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • 68%

    27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.

    28Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.

    29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.

    30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.

  • 68%

    29Paulus sa: "Jeg ønsker til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, skulle bli som jeg, unntatt for disse lenkene."

    30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.

    31Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."

    32Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."

  • 68%

    10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»

    11For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»

  • 68%

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.

    17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 1Så står det at Kristus har frigjort oss til den sanne friheten. Stå fast da, og bli ikke igjen under trelleåket.

  • 10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.

  • 67%

    36Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."

    37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."

    38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.

  • 1Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

  • 6Men da Paul skjønte at noen av dem var saddukeer og andre fariseer, ropte han i rådet: "Brødre, jeg er fariseer, en sønn av fariseer; jeg blir dømt for håpet om oppstandelsen fra de døde!"

  • 19For jeg er fri fra alle; men jeg har gjort meg selv til en tjener for alle, for at jeg skal vinne flest mulig.

  • 66%

    20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.

    21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.

  • 66%

    21Ble du kalt som slave? Så vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, da benytt deg av det.

    22For den som er kalt i Herren, er Kristi frie slave; på samme måte er den frie som er kaldt, Kristi slave.

  • 1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.

  • 7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.

  • 33De svarte ham: 'Vi er Abrahams etterkommere, og har aldri vært slaver for noen; hvordan kan du si: 'Dere skal bli fri?'