Apostlenes gjerninger 22:27
Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.
Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.
The commander came and asked him, 'Tell me, are you a Roman citizen?' Paul said, 'Yes.'
Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’
Men den øverste Høvedsmand kom frem og sagde til ham: Siig mig, er du en Romer? Men han sagde: Ja.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Then the chief captain came and said to him, Tell me, are you a Roman? He said, Yes.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom og spurte ham: "Fortell meg, er du en romer?" Han svarte: "Ja."
Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
Then the vpper captayne came and sayde to him: tell me art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then came ye vpper captayne, and sayde vnto him: Tell me, art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then the chiefe captaine came, and sayd to him, Tel me, art thou a Romane? And he said, Yea.
Then the vpper captaine came, & saide vnto him: Tel me, art thou a Romane? He sayde, yea.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
and the chief captain having come near, said to him, `Tell me, art thou a Roman?' and he said, `Yes;'
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
So the commanding officer came and asked Paul,“Tell me, are you a Roman citizen?” He replied,“Yes.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.
25Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til den hundremannen som sto ved: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er dømt?
26Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?
28Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.
30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.
37Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"
17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
19Og kommandanten tok ham ved hånden og førte ham til side og spurte: "Hva er det du har å fortelle meg?"
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Men noen ropte noe annet i folkemengden; for han kunne ikke kjenne saken med sikkerhet på grunn av uro blant folket, befalte han at han skulle føres inn i leiren.
16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
22Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.
39Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."
27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
10Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.
22Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette."
23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»
11For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»
12Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»
8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
36Og fengselsvokteren meldte dette til Paulus og sa: "Myndighetene har sendt for å la dere dra; kom nå ut og gå i fred."
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
11Jesus stod foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du har tillatelse til å tale for deg selv." Da strakte Paulus ut hånden.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
34Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
3Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Og han svarte: "Det sier du."
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
31Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.
30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.
2Og Pilatus spurte ham: "Er du Jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
32Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."
20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.