Apostlenes gjerninger 26:32
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."
Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."
Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
Agrippa sa til Festus: Dette mennesket kunne ha vært løslatt hvis han ikke hadde anket sin sak til keiseren.
Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: 'Han kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Agrippa sa da til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri, om han ikke appellerte til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Agrippa said to Festus, 'This man could have been set free if he had not appealed to Caesar.'
Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'
Men Agrippa sagde til Festus: Dette Menneske kunde været løsladt, dersom han ikke havde indskudt sin Sag til Keiseren.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne vært satt fri hvis han ikke hadde anket til keiseren.
Then Agrippa said to Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed to Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til Cæsar."
Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til Cæsar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght have bene lowsed yf he had not appealed vnto Cesar.
But Agrippa sayde vnto Festus: This man mighte haue bene lowsed, yf he had not appealed vnto the Emperoure.
Then sayd Agrippa vnto Festus, This man might haue bene loosed, if hee had not appealed vnto Cesar.
Then sayde Agrippa vnto Festus: This man myght haue ben let loose, yf he had not appealed vnto Caesar.
Then said Agrippa unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
and Agrippa said to Festus, `This man might have been released if he had not appealed to Caesar.'
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said unto Festus, This man might have been set at liberty, if he had not appealed unto Caesar.
And Agrippa said to Festus, This man might have been made free, if he had not put his cause before Caesar.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."
Agrippa said to Festus,“This man could have been released if he had not appealed to Caesar.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»
10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»
11For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»
12Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»
13Da flere dager var gått, kom kong Agrippa og Bernikke til Caesarea for å hilse på Festus.
14Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
26For kongen kjenner til disse tingene, og jeg taler fritt til ham; jeg tror ikke at han er uvitende om noe av dette, for disse hendelsene har ikke skjedd i et hjørne.
27Tror du, konge Agrippa, på profetene? Jeg vet at du tror."
28Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
29Paulus sa: "Jeg ønsker til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, skulle bli som jeg, unntatt for disse lenkene."
30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.
21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»
23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele jødenes menighet har klaget til meg, både i Jerusalem og her, og har ropt at han ikke skal få leve lenger.»
25Men jeg fant ikke noe som var verdt døden hos ham, og da han selv påkalte keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.
27For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å angi årsaken til anklagene mot ham.
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du har tillatelse til å tale for deg selv." Da strakte Paulus ut hånden.
2Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.
3Særlig fordi du er kjent med alle jødiske skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å være tålmodig og lytte til meg.
16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
4Festus svarte at Paulus skulle oppbevares i Caesarea, men han selv ville dra dit snart.
5«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»
6Etter å ha oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; neste dag, idet han satte seg på dommersetet, befalte han at Paulus skulle føres fram.
19Men noen jøder fra Asia er her og bør være til stede for å anklage meg, dersom de har noe konkret å imøtegå.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
21Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
28Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.
30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.
27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
26Samtidig håpet han også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, så han kunne løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men etter to år fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; og siden Felix ønsket å vise velvilje mot jødene, lot han Paulus bli igjen i fengsel.
23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
12Pilatus forsøkte derfor å sette ham fri, men jødene ropte: «Hvis du setter ham fri, er du ikke venn med keiseren! Hver den som gjør seg til konge, er i opposisjon til keiseren.»
4For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.
35sa han: "Jeg skal høre deg når også anklagerne dine kommer." Han befalte at han skulle holdes i Herodes' pretorium.