Apostlenes gjerninger 25:18
Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they did not charge him with any of the crimes I had expected.
Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
Men der Anklagerne traadte omkring ham, fremførte de ingen saadan Beskyldning, som jeg havde formodet;
Against whom when the cusers stood up, they brought none cusation of such things as I supposed:
Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they brought no charge against him of such things as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
Agaynst who when ye accusers stode vp they brought none accusacion of soche thinges as I supposed:
Of whom, whan the accusers stode vp, they broughte no accusacion of soch thinges as I supposed:
Against whom when the accusers stood vp, they brought no crime of such things as I supposed:
Agaynst whom, when the accusers stoode vp, they brought none accusation of such thynges as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
concerning whom the accusers, having stood up, were bringing against `him' no accusation of the things I was thinking of,
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
But when they got up they said nothing about such crimes as I had in mind:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
When his accusers stood up, they did not charge him with any of the evil deeds I had suspected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
28Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
5«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»
6Etter å ha oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; neste dag, idet han satte seg på dommersetet, befalte han at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem, seg rundt ham, og de brakte mange og tunge anklager mot Paulus, anklager som de ikke kunne bevise.
8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»
10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»
11For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»
19Men de hadde noen spørsmål om sin egen tro og om en Jesus som var død, som Paulus påsto var i live.
20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.
21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
19Men noen jøder fra Asia er her og bør være til stede for å anklage meg, dersom de har noe konkret å imøtegå.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
21Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."
13Ingen kan vise til bevis for de anklagene de nå fremfører mot meg.
30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.
23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele jødenes menighet har klaget til meg, både i Jerusalem og her, og har ropt at han ikke skal få leve lenger.»
25Men jeg fant ikke noe som var verdt døden hos ham, og da han selv påkalte keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.
27For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å angi årsaken til anklagene mot ham.
12Men da Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg enige med hverandre mot Paulus og førte ham frem for rettssetet,
13og sa: "Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: "Dersom det dreide seg om en urett eller et ondt bedrag, jøder, ville jeg ha vært tålmodig med dere;"
30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.
31Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."
8Han befalte at anklagerne skulle komme direkte til deg, så du selv kan avhøre ham om alt det vi anklager ham for.
14sa til dem: "Dere har ført denne mannen til meg som en som forvirrer folket; se, jeg har undersøkt ham foran dere, og jeg finner ingen skyld hos ham for de anklagene dere har mot ham."
2Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.
2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,
21De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertyllus å anklage ham og sa: "Vi har fått stor fred i kraft av dine handlinger, og gjennom deg har dette folket opplevd mange gode gjerninger.
29Pilatus gikk ut til dem og sa: Hvilken anklage bringer dere mot denne mannen?
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
10Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.
20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."
15Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."
26For kongen kjenner til disse tingene, og jeg taler fritt til ham; jeg tror ikke at han er uvitende om noe av dette, for disse hendelsene har ikke skjedd i et hjørne.
6Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.
9Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.