Apostlenes gjerninger 23:15
Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."
Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."
Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Så nå: Dere og Rådet må melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å ta livet av ham før han kommer fram.
Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.
Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
Derfor skal dere sammen med rådet melde til kommandanten at han fører Paulus ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere. I mellomtiden er vi klare til å drepe ham før han kommer nær.
Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
Derfor skal dere nå sammen med rådet bestille at kommandanten bringer ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke hans sak nærmere; og vi, før han kommer nær, er klar til å drepe ham.
Fortell derfor, sammen med rådet, til overhovedskapteinen at han skal føre Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsket å undersøke ham nærmere; for vi er klare til å drepe ham så snart han nærmer seg.
Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Nå, sammen med rådet, informer kommandanten slik at han bringer Paulus ned til dere i morgen, som om dere ønsker å undersøke saken nøye; og vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Now then, you and the council should notify the commander to bring Paul down to you, as though you are going to investigate his case more thoroughly. We are ready to kill him before he gets here.
Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
Saa giver nu den øverste Høvedsmand tilkjende, tilligemed Raadet, at han imorgen fører ham ned til eder, som om I vilde nøiere undersøge hans Sag; men vi ere rede til at ihjelslaae ham, førend han kommer (eder) nær.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would inquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Derfor må dere sammen med rådet be den øverste kapteinen om å ta Paulus ned til dere i morgen, som om dere ville undersøke hans sak nærmere. Og vi står klare til å drepe ham før han kommer frem.
Now therefore, you with the council suggest to the chief captain that he bring him down to you tomorrow, as though you would inquire something more accurately about him; and we, before he comes near, are ready to kill him.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would enquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Nå, derfor, skal dere med rådet melde til hærføreren at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer fram."
Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
Nå må dere, sammen med rådet, be kommandanten om å bringe ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nærmere; og før han nærmer seg, er vi rede til å drepe ham.
Så nå, ber vi dere med Rådet om å be overordnet myndighet om å la ham bli ført ned til dere, som om dere ønsket å undersøke saken nærmere; så vil vi drepe ham før han kommer fram.
Now therfore geve ye knowlege to the vpper captayne and to the counsell that he bringe him forth vnto vs to morow as though we wolde knowe some thinge more perfectly of him. But we (or ever he come neare) are redy in ye meane season to kill him.
Now therfore geue ye knowlege to the vpper captayne and to the councell, that he maye brynge him forth vnto you tomorow, as though ye wolde heare him yet better: As for vs, we are ready to kyll him, or euer he come nye you.
Nowe therefore, ye and the Council signifie to the chiefe captaine, that hee bring him foorth vnto you to morow: as though you would know some thing more perfectly of him, and we, or euer he come neere, will be readie to kill him.
Nowe therfore geue ye knowledge to the vpper captayne, and to the counsell, that he bryng hym foorth vnto you to morrowe, as though ye woulde knowe somethyng more perfectly of hym: And we, or euer he come neare, are redy to kyll hym.
Now therefore ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you to morrow, as though ye would enquire something more perfectly concerning him: and we, or ever he come near, are ready to kill him.
Now therefore, you with the council inform the commanding officer that he should bring him down to you tomorrow, as though you were going to judge his case more exactly. We are ready to kill him before he comes near."
now, therefore, ye, signify ye to the chief captain, with the sanhedrim, that to-morrow he may bring him down unto you, as being about to know more exactly the things concerning him; and we, before his coming nigh, are ready to put him to death.'
Now therefore do ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you, as though ye would judge of his case more exactly: and we, before he comes near, are ready to slay him.
Now therefore do ye with the council signify to the chief captain that he bring him down unto you, as though ye would judge of his case more exactly: and we, before he comes near, are ready to slay him.
So now, will you and the Sanhedrin make a request to the military authorities to have him sent down to you, as if you were desiring to go into the business in greater detail; and we, before ever he gets to you, will be waiting to put him to death.
Now therefore, you with the council inform the commanding officer that he should bring him down to you tomorrow, as though you were going to judge his case more exactly. We are ready to kill him before he comes near."
So now you and the council request the commanding officer to bring him down to you, as if you were going to determine his case by conducting a more thorough inquiry. We are ready to kill him before he comes near this place.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
19Og kommandanten tok ham ved hånden og førte ham til side og spurte: "Hva er det du har å fortelle meg?"
20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."
21Så vær ikke overbevist av dem; for det ligger mer enn førti menn i bakhold for å drepe ham, og de har bandt seg selv med en ed om at de ikke vil spise eller drikke før de dreper ham; nå er de klare og venter bare på løftet fra deg."
22Da kommandanten sendte ham bort, ga han ham ordre om ikke å si til noen at han hadde fortalt ham dette.
23Og han kalte til seg to av offiserene og sa: "Sett i stand to hundre soldater slik at de kan dra til Cæsarea, samt sytti ryttere og to hundre spydbærere, fra den tredje time av natten."
24Og la også prøve å skaffe hester som de kan sette Paul på og redde ham til Felix, guvernøren.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
12Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
13Det var mer enn førti menn som hadde gjort denne sammensvergelsen.
14De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.
30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.
2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,
3De ba om at han skulle sende Paulus til Jerusalem, idet de la en bakhold for å drepe ham underveis.
27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
31Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.
17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
6Han har også prøvd å vanhellige templet, så vi grep ham, og i henhold til vår lov ønsket vi å dømme ham.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
8Han befalte at anklagerne skulle komme direkte til deg, så du selv kan avhøre ham om alt det vi anklager ham for.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
5«De fremste blant dere», sa han, «kan komme ned, og hvis det er noe galt med denne mannen, så må de anklage ham.»
6Etter å ha oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Caesarea; neste dag, idet han satte seg på dommersetet, befalte han at Paulus skulle føres fram.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
40For vi står i fare for å bli anklaget for voldsomhet i dag, siden det ikke er noen grunn til å forklare hvorfor vi har samlet oss på denne måten." Og etter å ha sagt dette, sendte han menigheten hjem.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
24Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.
24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.
14Og hvis dette blir kjent for landshøvdingen, skal vi berolige ham og fri dere fra bekymringer.
23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
27Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.
4Og de rådførte seg om hvordan de kunne fange Jesus med list og drepe ham.
33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
1Etter fem dager kom ypperstepresten Ananias ned til guvernøren sammen med de eldste og en taler ved navn Tertyllus, som fremførte anklager mot Paulus.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
19Men noen jøder fra Asia er her og bør være til stede for å anklage meg, dersom de har noe konkret å imøtegå.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."