Apostlenes gjerninger 23:14
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv med en ed om at vi ikke vil spise før vi får drept Paul."
De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Og de gikk til de høyeste prester og de eldste og sa: "Vi har bandt oss selv under en stor ed om at vi ikke vil spise noe inntil vi har drept Paulus."
Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og eldste og sa: Vi har sverget oss under en forbannelse for ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed til å ikke smake noe før vi har slått Paulus ihjel.
De gikk da til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har sverget med en forbannelse at vi ikke vil smake noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har satt oss under en stor forbannelse, at vi ingenting skal spise før vi har drept Paulus.
Deretter gikk de til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har pålagt oss en stor forbannelse, og vil ikke spise noe før vi har drept Paulus.»
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste, og sa: «Vi har bundet oss med en streng ed til ikke å smake mat før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har forpliktet oss med en forbannelse om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
They went to the chief priests and elders and said, 'We have bound ourselves under a solemn curse not to eat anything until we have killed Paul.'
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: «Vi har viet oss ved en ed til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»
Disse gik til de Ypperstepræster og de Ældste og sagde: Vi have under Forbandelse forpligtet os til, ikke at smage Noget, førend vi have slaget Paulus ihjel.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en stor ed på at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.
They came to the chief priests and elders and said, We have bound ourselves under a great oath that we will eat nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: "Vi har bundet oss med en stor ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og de eldste og sa: 'Vi har med en ed forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har sverget en høytidelig ed om ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
De kom til yppersteprestene og lederne og sa: Vi har sverget en stor ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus.
And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
These came to the hye prestes and Elders, and sayde: We haue bounde oure selues wt a vowe, that we wil eate nothinge, tyll we haue slayne Paul.
And they came to the chiefe Priestes and Elders, and said, We haue bound our selues with a solemne curse, that wee will eate nothing, vntill we haue slaine Paul.
And they came to the chiefe priestes and elders, and sayde: We haue bounde our selues with a vowe, that we wyll eate nothyng vntyll we haue slayne Paul.
And they came to the chief priests and elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, that we will eat nothing until we have slain Paul.
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
who having come near to the chief priests and to the elders said, `With an anathema we did anathematize ourselves -- to taste nothing till we have killed Paul;
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the elders, and said, We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
And they came to the chief priests and the rulers and said, We have taken a great oath to take no food till we have put Paul to death
They came to the chief priests and the elders, and said, "We have bound ourselves under a great curse, to taste nothing until we have killed Paul.
They went to the chief priests and the elders and said,“We have bound ourselves with a solemn oath not to partake of anything until we have killed Paul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
13Det var mer enn førti menn som hadde gjort denne sammensvergelsen.
20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."
21Så vær ikke overbevist av dem; for det ligger mer enn førti menn i bakhold for å drepe ham, og de har bandt seg selv med en ed om at de ikke vil spise eller drikke før de dreper ham; nå er de klare og venter bare på løftet fra deg."
15Så spør dere kommandanten og rådet om å få ham brakt til dere i morgen, som om dere ville avgjøre hans sak mer nøye; vi vil være klare til å drepe ham før han kommer nær dere."
16Men Pauls søstersønn fikk kjennskap til inntrengen og gikk inn i leiren og meldte det til Paul.
6Han har også prøvd å vanhellige templet, så vi grep ham, og i henhold til vår lov ønsket vi å dømme ham.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,
3De ba om at han skulle sende Paulus til Jerusalem, idet de la en bakhold for å drepe ham underveis.
33Inntil dagen skulle komme, oppmuntret Paulus alle til å ta til seg mat og sa: 'I dag er det den fjortende dagen dere venter og er sultne og har ingenting spist.'
23Så gjør dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har avgitt et løfte.
30Dagen etter viljende å vite hva det var han ble anklaget for av jødene, løste han ham fra båndene, og befalte prestene og hele rådet til å komme sammen, og han førte Paulus frem for dem.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
11Og da han kom til oss, tok han opp beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: "Den mannen som eier dette beltet, skal jødene binde i Jerusalem og overgi i hedningenes hender."
12Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
3Da samlet yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste hos ypperstepresten Kaifas,
4Og de rådførte seg om hvordan de kunne fange Jesus med list og drepe ham.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
14Og hvis dette blir kjent for landshøvdingen, skal vi berolige ham og fri dere fra bekymringer.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
9Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
4De som stod nær, sa: "Forbanner du Guds øversteprest?"
27Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
24Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
1Det var påsken, og de usyrede brødene skulle feires om to dager. Og de øversteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta Jesus i fellen og få ham drept.
21og forkynner skikker og tradisjoner som ikke er tillatt for oss å ta imot eller følge, fordi vi er romere.
1Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
1Da det ble morgen, samlet overprestene og de eldste i folket seg for å gi råd om å få Jesus henrettet.
25Når det gjelder de troende hedningene, har vi sendt dem brev der vi har bestemt at de skal avholde seg fra det som gjelder, fra blod, kvelning og seksuell umoral.
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret vil få dette stedet til å forsvinne og endre de skikkene som Moses har overgitt oss."
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
28og sa: «Vi ga bestemte pålegg om ikke å undervise i dette navnet; nå har dere fylt Jerusalem med deres undervisning, og dere ønsker å påføre oss blodet av denne mannen.»
40For vi står i fare for å bli anklaget for voldsomhet i dag, siden det ikke er noen grunn til å forklare hvorfor vi har samlet oss på denne måten." Og etter å ha sagt dette, sendte han menigheten hjem.
7Da kom dagen for de usyrede brødene, dagen for påskens offer.
2Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å bli kvitt ham; de fryktet folket.
5Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.