Apostlenes gjerninger 14:18
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
12De kalte Barnabas for Zevs, men de kalte Paulus for Hermes, fordi han var hovedtaler.
13Men presten for Zevs, som hadde sitt tempel rett foran byen deres, kom med okser og kranser til portene, og ønsket å ofre til dem.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
15Og de sa: "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere det gode budskapet så dere kan vende dere bort fra disse meningsløse avgudene til den levende Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet, og alt som er i dem."
16Han lot folkene i tidligere generasjoner følge sine egne veier.
17Og likevel etterlot han seg ikke uten vitnesbyrd om seg selv, da han gjorde gode gjerninger, ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider, og mettede våre hjerter med mat og glede.
30Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
12Men da Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg enige med hverandre mot Paulus og førte ham frem for rettssetet,
13og sa: "Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
2Men de jødene som ikke trodde på Jesus, opprørte og skapte vanskeligheter mot brødrene.
3De oppholdt seg derfor en betydelig tid og talte modig om Herren, som vitnet om sitt sterke ord, og ga tegn og under som skjedde gjennom hendene deres.
4Folkemengden i byen delte seg; noen var med jødene, mens andre var med apostlene.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
6da de la merke til opprøret, flyktet de inn i byene i Lykajen, til Lystra og Derbe, og til området rundt.
7De fortsatte uavbrutt å forkynne evangeliet der.
28Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
8De forstyrret folket og byens styresmenn da de hørte dette.
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
12Hele menigheten ble stille og hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alt det Gud hadde gjort med under og tegn blant folkene gjennom dem.
26Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har Paulus overbevist og fått et stort antall mennesker til å si at det ikke er guder som er laget med hender.
20Og de viste dem til stadtholderne og sa: "Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by,"
21og forkynner skikker og tradisjoner som ikke er tillatt for oss å ta imot eller følge, fordi vi er romere.
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
20Da de spurte om han kunne bli lenger, ga han ikke tillatelse,
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
13Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
21Da de hadde forkynte evangeliet i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
43Og da synagogen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas; de talte til dem og oppmuntret dem til å holde fast ved Guds nåde.
44Den neste sabbat var nesten hele byen samlet for å høre Guds ord.
16De hindrer oss fra å tale til hedningene, slik at de ikke skal bli frelst, og de fyller alltid sine synder; men Guds vrede har nådd dem til det ytterste.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
36Da disse tingene ikke kan benektes, er det nødvendig at dere har ro og ikke gjør noe forhastet.
37For dere har ført disse mennene hit, verken hellige eller blasfemiske mot deres gudinne.
50Men jødene opphisset de gudfryktige kvinnene og de fremragende mennene i byen, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av grensene sine.
51Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
12Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
17Men for at det ikke skal bli mer spredning blant folket, la oss advare dem om ikke å tale til noen mennesker i dette navnet."
18Og de kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
27Da de kom, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet en dør for tro blant nasjonene.
28Og de oppholdt seg der en tid sammen med disiplene.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at også i Berøa ble Guds ord forkynnt av Paulus, kom de dit og påvirket folket.
15Og etter lesningen av loven og profetene, sendte synagogelederne bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal!"
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han dypt opprørt ved å se at byen var full av avgudsdyrkelse.
26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
33Og fra mengden ble Alexander sendt frem, som jødene førte frem. Alexander rakte ut hånden for å tale til folket.
18I forbindelse med dette fant de meg renset i templet, i fred og ro, uten folkemengde eller oppstyr.