Apostlenes gjerninger 21:12
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
14Da han ikke ville la seg overtale, ga vi opp og sa: "La det skje i henhold til Herrens vilje."
15Etter disse dagene pakket vi sammen og dro opp til Jerusalem.
10Mens vi ble der flere dager, kom det en profet fra Judea, ved navn Agabus.
11Og da han kom til oss, tok han opp beltet til Paulus, bandt hendene og føttene sine og sa: Dette sier Den Hellige Ånd: "Den mannen som eier dette beltet, skal jødene binde i Jerusalem og overgi i hedningenes hender."
4Da vi fant disiplene, ble vi hos dem i syv dager; de sa bestemt til Paulus, ved Den Hellige Ånd, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.
6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.
7Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.
22Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
30Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
31Noen av de asiatiske lederne som var venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å sette seg i teateret.
21De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
17Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss.
18Den følgende dagen gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
21Men da disse tingene var fullført, bestemte Paulus i sin ånd at han skulle dra til Jerusalem, etter å ha reist gjennom Makedonia og Akkaia, og han sa: "Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma."
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
20Da de spurte om han kunne bli lenger, ga han ikke tillatelse,
14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager; og slik kom vi til Roma.
21og forkynner skikker og tradisjoner som ikke er tillatt for oss å ta imot eller følge, fordi vi er romere.
2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,
13Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
12Og ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. De seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
31Så tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, nå går vi opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal oppfylles.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
37Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
22Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å dra til Antiokia.
20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."
21Så vær ikke overbevist av dem; for det ligger mer enn førti menn i bakhold for å drepe ham, og de har bandt seg selv med en ed om at de ikke vil spise eller drikke før de dreper ham; nå er de klare og venter bare på løftet fra deg."
24Da vi hørte at noen fra oss har forvirret dere med ord og har forstyrret deres sjeler ved å si at dere må omskjæres og følge loven, samtidig som vi ikke har gitt dem noen oppdrag.
25Det syntes godt for oss, etter å ha kommet sammen i enighet, å sende menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus.
10Da han hadde sett synet, straks søkte vi å dra over til Makedonia, overbevist om at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
2Da han gikk gjennom områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas,
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke brødrene våre i hver by der vi har forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.»
36For folkemengden fulgte ham og ropte: "Bort med ham!"
12Da dagen kom, gjorde noen av de jødiske mennene en sammensvergelse og bandt seg selv med en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paul.
4Med stor oppmuntring ba de oss om å ta imot nåden fra Gud og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
33og sa: "Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde; de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene."
2Det oppsto derfor en intens debatt mellom Paulus og Barnabas på den ene siden og disse mennene på den andre. De ble enige om at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å ta opp denne saken.
3Paulus ønsket at han skulle dra med seg, så på grunn av jødene omskar han ham, for alle visste at faren hans var greker.
17Og mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,