Apostlenes gjerninger 20:37
Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
Og de gråt alle, omfavnet ham og kysset ham.
De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Og de gråt alle høyt og falt Paulus om halsen og kysset ham,
Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle gråt sterkt, kastet seg over Paulus, og kysset ham,
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
They all wept loudly as they embraced Paul and kissed him.
Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.
Men de brast alle i heftig Graad, og de faldt om Pauli Hals og kyssede ham.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Then they all wept freely, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
And they wept all aboundantly and fell on Pauls necke and kissed him
But there was moch wepynge amonge them all, and they fell aboute Pauls necke, and kyssed him,
Then they wept all abundantly, and fell on Pauls necke, and kissed him,
And they all wepte sore, and fell on Paules necke, and kyssed hym,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
and there came a great weeping to all, and having fallen upon the neck of Paul, they were kissing him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they were all weeping, falling on Paul's neck and kissing him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
They all began to weep loudly, and hugged Paul and kissed him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38fordi de var særlig bedrøvet over det han hadde sagt, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne sammen med dem alle og ba.
1Da stillnet lyden, og Paulus kalte på disiplene, og etter å ha hilst på dem, dro han til Makedonia.
2Da han gikk gjennom områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas,
12Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
5Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.
6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.
7Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.
10Men Paulus gikk ned, falt over ham, og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; hans liv er i ham."
11Han gikk opp, brøt brødet, spiste, og holdt en lang tale til dem til dagslys; deretter dro han.
12Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
13Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.
20Alle brødrene sender hilsen til dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
21Hilsningen er skrevet med min hånd, Paulus.
18Da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet fra den første dagen jeg ankom til Asia, har jeg vært sammen med dere hele denne tiden,
19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:
19Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
29Paulus sa: "Jeg ønsker til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, skulle bli som jeg, unntatt for disse lenkene."
30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.
14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager; og slik kom vi til Roma.
15Fra Roma hørte brødrene om oss og kom ut for å møte oss ved Appius Forum og Tre Tavern; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny styrke.
25Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
26Hils alle brødrene med et hellig kyss.
12Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere.
26fordi han lengtet etter dere alle og var bekymret for at dere hadde hørt at han var syk.
27Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
36For folkemengden fulgte ham og ropte: "Bort med ham!"
31Derfor, vær på vakt, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke har holdt opp med å formane hver enkelt av dere med tårer.
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
33Og slik gikk Paulus ut fra dem.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
45Og da han kom, gikk han straks hen og sa til Jesus: "Rabbi!" og kysset ham.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
49Og han gikk straks bort til Jesus og sa: «Hils deg, Rabbi!» og kysset ham.
28Men Paulus ropte med høy stemme: "Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!"
4For jeg skrev til dere med dyp sorg og mange tårer; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skal forstå hvor mye jeg elsker dere.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
16Hils hverandre med et hellig kyss; alle menighetene i Kristus hilser dere.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i et uttrykk for nød, og sprang inn i mengden og ropte.
8Det var mange tent lamper i rommet der de var samlet.
17Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss.