Apostlenes gjerninger 20:38

NT, oversatt fra gresk

fordi de var særlig bedrøvet over det han hadde sagt, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:3 : 3 De som var sendt av menigheten, reiste gjennom Fenikia og Samaria og fortalte om omvendelsen av folkene, noe som førte til stor glede blant brødrene.
  • Apg 20:25 : 25 Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
  • Apg 21:5 : 5 Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.
  • Apg 21:16 : 16 Noen av disiplene fra Caesarea kom også sammen med oss, som hadde med seg en viss Mnason fra Kypros, en disippel fra de tidlige dager.
  • 1 Kor 16:11 : 11 Så la ingen undervurdere ham; send ham avgårde i fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter ham med brødrene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne sammen med dem alle og ba.

    37Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,

  • 74%

    3Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.

    4Da vi fant disiplene, ble vi hos dem i syv dager; de sa bestemt til Paulus, ved Den Hellige Ånd, at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    5Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.

    6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.

    7Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.

  • 25Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.

  • 74%

    1Da stillnet lyden, og Paulus kalte på disiplene, og etter å ha hilst på dem, dro han til Makedonia.

    2Da han gikk gjennom områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas,

  • 72%

    10Men Paulus gikk ned, falt over ham, og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; hans liv er i ham."

    11Han gikk opp, brøt brødet, spiste, og holdt en lang tale til dem til dagslys; deretter dro han.

    12Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.

    13Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.

    14Etter at han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.

    15Og derfra seilte vi, og neste dag kom vi mot Chios; på den andre dagen la vi til ved Samos, og ble i Trogyllium; den etterfølgende dagen kom vi til Milet.

    16For Paulus hadde bestemt seg for å passere forbi Efesos for å unngå forsinkelse i Asia; han hastet, om mulig, for å nå Jerusalem på pinsedagen.

  • 72%

    26fordi han lengtet etter dere alle og var bekymret for at dere hadde hørt at han var syk.

    27Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

    28Derfor har jeg sendt ham desto mer, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg skal bli mindre sorgfull.

  • 71%

    12Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

    13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."

  • 70%

    20Da de spurte om han kunne bli lenger, ga han ikke tillatelse,

    21men han tok avskjed med dem og sa: "Jeg må nødvendigvis holde den kommende festen i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake til dere igjen, så sant Gud vil." Så seilte han fra Efesus.

  • 70%

    4Sopater fra Berea dro sammen med ham, sammen med Aristarkus og Sekundus fra Thessalonika; også Gaius fra Derbe, og Timoteus; og fra Asia, Tykikus og Trofimus.

    5Disse gikk foran og ventet på oss i Troas.

    6Vi reiste fra Filippi etter dagene med de usyrede brødene, og kom til dem i Troas den femte dagen; vi oppholdt oss der i syv dager.

  • 69%

    18Da de kom til ham, sa han til dem: "Dere vet fra den første dagen jeg ankom til Asia, har jeg vært sammen med dere hele denne tiden,

    19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:

  • 31Derfor, vær på vakt, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke har holdt opp med å formane hver enkelt av dere med tårer.

  • 36For folkemengden fulgte ham og ropte: "Bort med ham!"

  • 38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham, fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært med dem i arbeidet.

  • 68%

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

    22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.

  • 68%

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

    10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'

  • 2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til flere kystområder i Asia; og vi satte seil, med Aristarkhos fra Thessalonika, en makedoner, sammen med oss.

  • 24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

  • 30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

  • 14Da sendte brødrene umiddelbart Paulus bort for å redde ham fra fare; men Silas og Timoteus ble igjen der.

  • 22Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.

  • 4For jeg skrev til dere med dyp sorg og mange tårer; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skal forstå hvor mye jeg elsker dere.

  • 17Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.

  • 2For jeg har stor sorg og en ubarmhjertig smerte i mitt hjerte.

  • 67%

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

  • 10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.

  • 33Og slik gikk Paulus ut fra dem.

  • 30Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.

  • 13Da de forlot Pafos, reiste de med de som var med Paulus, til Pergamon i Pamfylia; men Johannes skilte seg fra dem og dro tilbake til Jerusalem.