Apostlenes gjerninger 28:10
De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.
De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.
De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte.
De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
They honored us in many ways, and when we were ready to sail, they provided us with the supplies we needed.
De æret oss på mange måter; og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte.
Disse beviste os ogsaa stor Ære, og der vi droge bort, lagde de (i Skibet), hvad vi havde behov.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
They also honored us in many ways, and when we departed, they provided us with such things as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
And they dyd vs gret honoure. And when we departed they laded vs with thinges necessary.
And they dyd vs greate honoure. And whan we departed, they laded vs with thinges necessary.
Which also did vs great honour: and when we departed, they laded vs with things necessarie.
Which also dyd vs great honour, and when we departed, they laded vs with such thynges as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded [us] with such things as were necessary.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
who also with many honours did honour us, and we setting sail -- they were lading `us' with the things that were necessary.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
Then they gave us great honour, and, when we went away, they put into the ship whatever things we were in need of.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
They also bestowed many honors, and when we were preparing to sail, they gave us all the supplies we needed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Etter tre måneder seilte vi på et skip som hadde ligget i havn ved øya, et skip fra Alexandria, med symbolet for Dioskurerne.
12Vi ankom Siracusa og tilbrakte tid der i tre dager.
13Deretter seilte vi rundt og kom til Rhegion; neste dag kom en varm vind, og dagen etter kom vi til Puteoli:
14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager; og slik kom vi til Roma.
15Fra Roma hørte brødrene om oss og kom ut for å møte oss ved Appius Forum og Tre Tavern; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny styrke.
5Etter flere dager pakket vi og dro; og alle, sammen med kvinnene og barna, fulgte oss helt til byen; og da vi hadde bøyd knærne på stranden, ba vi.
6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.
7Vi seilte deretter fra Tyros og kom til Ptolemaida, og da vi hilslet på brødrene, tilbrakte vi en dag der.
9Da dette skjedde, kom også de andre syke fra øya og ble alle helbredet:
7I nærheten av dette stedet var det en høytstående mann på øya, ved navn Publilus; han tok imot oss og viste oss stor gjestfrihet i tre dager.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til flere kystområder i Asia; og vi satte seil, med Aristarkhos fra Thessalonika, en makedoner, sammen med oss.
3Neste dag kom vi til Sidon. Julius viste godhet mot Paulus og lot ham dra til vennene sine for å få hjelp.
4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lycia.
6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.
8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
26Men vi må gå på land på en bestemt øy.
27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.
1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
2Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden.
1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.
15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.
18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
15Etter disse dagene pakket vi sammen og dro opp til Jerusalem.
16Noen av disiplene fra Caesarea kom også sammen med oss, som hadde med seg en viss Mnason fra Kypros, en disippel fra de tidlige dager.
17Da vi kom til Jerusalem, ble brødrene glede over å ta imot oss.
19Ikke bare det, men han ble også valgt av menighetene for å være vår medreisende i denne nåden, som vi gjør til Herrens ære og for deres iver.
5Disse gikk foran og ventet på oss i Troas.
6Vi reiste fra Filippi etter dagene med de usyrede brødene, og kom til dem i Troas den femte dagen; vi oppholdt oss der i syv dager.
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
14Etter at han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.
15Og derfra seilte vi, og neste dag kom vi mot Chios; på den andre dagen la vi til ved Samos, og ble i Trogyllium; den etterfølgende dagen kom vi til Milet.
26Og derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.
11Derfor, da vi seilte fra Troas, satte vi kursen direkte mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
30Og de sendte hjelpen til de eldste gjennom Barnabas og Saulus.
3Vi takker deg derfor, respekterte Felix, med stor takknemlighet.
4Med stor oppmuntring ba de oss om å ta imot nåden fra Gud og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
5Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga seg først til Herren og deretter til oss, i tråd med Guds vilje.
40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
28For det syntes godt for Den Hellige Ånd og for oss ikke å pålegge dere noe mer enn det som er nødvendig.
27Da han ville dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene om å ta imot ham; og da han hadde kommet, hjalp han dem som hadde kommet til tro ved nåden,