Apostlenes gjerninger 27:38

NT, oversatt fra gresk

Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 6:25 : 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller drikke; heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
  • Matt 16:26 : 26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt liv? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?
  • Apg 27:18-19 : 18 Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten. 19 Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
  • Hebr 12:1 : 1 Slik sett, da vi har så mange vitner som omgir oss, la oss kvitte oss med alt som hindrer oss og den synden som lett fanger oss, og med utholdenhet løpe det løpet som ligger foran oss,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.

    14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.

    15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.

    16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.

    17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

    18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.

    19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

  • 81%

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

    42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.

    43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

    44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.

  • 79%

    36Og de ble alle i godt humør, og de begynte også å ta til seg mat.

    37Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.

  • 77%

    26Men vi må gå på land på en bestemt øy.

    27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.

    28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.

    29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.

    30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

  • 75%

    32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.

    33Inntil dagen skulle komme, oppmuntret Paulus alle til å ta til seg mat og sa: 'I dag er det den fjortende dagen dere venter og er sultne og har ingenting spist.'

  • 73%

    6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.

    7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.

    8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

  • 73%

    36Og de forlot folkemengden og tok ham med seg, slik han var i båten. Og det var også andre båter med ham.

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

  • 14Disiplene hadde glemt å ta med seg brød, og de hadde ikke mer enn ett brød i båten.

  • 48Når det var fullt, dro de opp og satte seg på stranden, og samlet de gode i kar, men kastet de dårlige ut.

  • 71%

    22En dag skjedde det at han gikk ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

  • 32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    71%

    6Og da de gjorde det, fanget de en stor mengde fisker, så garnet brast på grunn av den tunge fangsten.

    7Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.

  • 21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten kommet til kysten der de skulle.

  • 2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.

  • 9Da de kom til land, så de et bål med kull som Jesus hadde laget, med fisk som lå på det, og brød.

  • 53Og da de kom over, gikk de til landet Gennesaret og la til land.

  • 24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.

  • 1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.

  • 37Og alle spiste og ble mette; og de plukket opp det som var til overs av bitene, og syv kurver fulle.

  • 10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.