Apostlenes gjerninger 27:15
Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
Skipet ble drevet med vinden, og vi kunne ikke holde kursen mot vinden, så vi overgav oss og ble drevet av sted.
Og da skipet ble fanget, og ikke kunne bære opp mot vinden, lot vi det drive.
Skipet ble ført med, og vi klarte ikke å styre mot vinden. Uten styring lot vi skipet bli drevet av.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
Da skipet ble fanget og ikke kunne drive mot vinden, lot vi det drive med strømmen.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.
The ship was caught by the storm and could not head into the wind, so we gave way to it and were driven along.
Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.
Men der Skibet blev revet hen og kunde ikke holde sig op mod Vinden, gave vi det over og dreve saa.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let her drive.
Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive.
And when the ship was caught, and could not face the wind, we let her be driven.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let her drive.
Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
og skipet ble grepet og klarte ikke å stå imot vinden, så vi overgav oss og lot oss drive.
Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne holde mot den, lot vi oss drive med den.
And when the ship was caught and coulde not resist the wynde we let her goo and drave with the wether.
And whan the shippe was caught, and coulde not resist ye wynde, we let her go, and draue with the wedder.
And when the ship was caught, and could not resist the winde, we let her goe, and were caried away.
And when the shippe was caught, and coulde not resist the wynde, we let her go, and were dryuen with the weather.
And when the ship was caught, and could not bear up into the wind, we let [her] drive.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
and the ship being caught, and not being able to bear up against the wind, having given `her' up, we were borne on,
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way `to it,' and were driven.
and when the ship was caught, and could not face the wind, we gave way [to it], and were driven.
And when the ship got into the grip of it, and was not able to make headway into the wind, we gave way, and went before it.
When the ship was caught, and couldn't face the wind, we gave way to it, and were driven along.
When the ship was caught in it and could not head into the wind, we gave way to it and were driven along.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.
18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.
21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lycia.
6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.
8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'
11Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.
12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.
37Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.
40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.
43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.
44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
26Men vi må gå på land på en bestemt øy.
27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.
28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.
29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.
30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.
24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.
37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.
1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.
32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.
1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.
18Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.
23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.
24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.
13Deretter seilte vi rundt og kom til Rhegion; neste dag kom en varm vind, og dagen etter kom vi til Puteoli:
4Ser, også skipene, som er så store, og som drives av sterke vindkast, ledes av et lite ror, dit hvor styrmannen ønsker.
14Da han ikke ville la seg overtale, ga vi opp og sa: "La det skje i henhold til Herrens vilje."