Apostlenes gjerninger 27:16

NT, oversatt fra gresk

Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:17-21
    5 vers
    85%

    17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

    18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.

    19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

  • Apg 27:4-15
    12 vers
    84%

    4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5Etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lycia.

    6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.

    7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.

    8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

    10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'

    11Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.

    12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.

    14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.

    15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    80%

    37Og vi var i alt to hundre og syttifire sjeler i skipet, et betydelig antall.

    38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

    42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.

    43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

    44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.

  • Apg 27:26-32
    7 vers
    80%

    26Men vi må gå på land på en bestemt øy.

    27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.

    28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.

    29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.

    30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

    31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    75%

    1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.

    3Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.

  • Apg 28:1
    73%

    1Da de kom til bevissthet, forsto de at øya het Melita.

  • Apg 28:10-13
    4 vers
    73%

    10De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.

    11Etter tre måneder seilte vi på et skip som hadde ligget i havn ved øya, et skip fra Alexandria, med symbolet for Dioskurerne.

    12Vi ankom Siracusa og tilbrakte tid der i tre dager.

    13Deretter seilte vi rundt og kom til Rhegion; neste dag kom en varm vind, og dagen etter kom vi til Puteoli:

  • Apg 27:2
    72%

    2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til flere kystområder i Asia; og vi satte seil, med Aristarkhos fra Thessalonika, en makedoner, sammen med oss.

  • Apg 16:11
    71%

    11Derfor, da vi seilte fra Troas, satte vi kursen direkte mot Samotrake, og dagen etter til Neapolis.

  • Matt 14:24
    71%

    24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.

  • Apg 20:15
    71%

    15Og derfra seilte vi, og neste dag kom vi mot Chios; på den andre dagen la vi til ved Samos, og ble i Trogyllium; den etterfølgende dagen kom vi til Milet.

  • Mark 4:37
    71%

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

  • Apg 21:6
    70%

    6Og etter å ha ønsket hverandre velkommen, steg vi ombord på skipet; og de vendte tilbake til sine egne.

  • Luk 8:23
    70%

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.