Apostlenes gjerninger 20:10
Men Paulus gikk ned, falt over ham, og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; hans liv er i ham."
Men Paulus gikk ned, falt over ham, og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; hans liv er i ham."
Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok ham i favn og sa: Gjør dere ikke urolige; for livet er i ham.
Paulus gikk ned, kastet seg over ham og la armene om ham og sa: «Ikke vær urolige! For han har livet i seg.»
Da gikk Paulus ned, kastet seg over ham, la armene om ham og sa: «Vær ikke urolige, for livet er i ham.»
Men Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke urolige; for hans liv er i ham."
Men Paulus gikk ned, fryktet ikke, og sa: «Vær ikke urolige; livet er i ham.»
Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham. Han sa: "Gjør dere ingen bekymring, hans sjel er i ham."
Paulus gikk ned og bøyde seg over ham, og omfavnet ham og sa: Vær ikke urolige; for hans liv er i ham.
Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok om ham og sa: 'Vær ikke bekymret, for hans sjel er i ham.'
Paulus gikk ned, falt over ham og omfavnet ham og sa: "Vær ikke bekymret; for hans liv er i ham."
Paulus gikk ned, la seg over ham og omfavnet ham, og sa: 'Bekymre dere ikke, for hans liv er i ham.'
Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Vær ikke urolige, livet er fremdeles i ham.»
Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Vær ikke urolige, livet er fremdeles i ham.»
Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa, 'Vær ikke urolig, for livet er i ham.'
But Paul went down, threw himself on him, and put his arms around him. He said, 'Do not be alarmed, for his life is still in him.'
Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for hans liv er i ham.'
Men Paulus gik ned, og kastede sig over ham og omfavnede ham, og sagde: Gjører ingen Larm; thi hans Sjæl er i ham.
And Paul went down, and fell on him, and embring him said, Trouble not yourselves; for his life is in him.
Paulus gikk ned, kastet seg over ham, og omfavnet ham, og sa: «Ikke vær urolige; for livet hans er i ham.»
But Paul went down, fell on him, and embracing him said, "Do not trouble yourselves, for his life is in him."
And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Trouble not yourselves; for his life is in him.
Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham, sa: "Vær ikke bekymret, for livet er i ham."
Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og sa: 'Ikke vær bekymret, for han lever.'
Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
Og Paulus gikk ned, la seg over ham, tok ham i armene og sa: Vær ikke bekymret, for livet er i ham.
Paul went doune and fell on him and embrased him and sayde: make nothinge ado for his lyfe is in him.
But Paul wente downe, and fell on him, and enbraced him, and sayde: Make nothinge a doo, for his soule is in hi.
But Paul went downe, and layde himselfe vpon him, and embraced him, saying, Trouble not your selues: for his life is in him.
But whe Paul went downe, he fell on hym, and imbraced hym, & saide: make nothyng a do, for his lyfe is in hym.
And Paul went down, and fell on him, and embracing [him] said, Trouble not yourselves; for his life is in him.
Paul went down, and fell upon him, and embracing him said, "Don't be troubled, for his life is in him."
And Paul, having gone down, fell upon him, and having embraced `him', said, `Make no tumult, for his life is in him;'
And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Make ye no ado; for his life is in him.
And Paul went down, and fell on him, and embracing him said, Make ye no ado; for his life is in him.
And Paul went down and, falling on him, took him in his arms and said, Do not be troubled, for his life is in him.
Paul went down, and fell upon him, and embracing him said, "Don't be troubled, for his life is in him."
But Paul went down, threw himself on the young man, put his arms around him, and said,“Do not be distressed, for he is still alive!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å dele brødet, talte Paulus til dem, fordi han skulle dra neste dag; han fortsatte å tale helt til midnatt.
8Det var mange tent lamper i rommet der de var samlet.
9En ung mann ved navn Eutykus satt på vinduskarmen og ble veldig søvnig. Mens Paulus talte lenge, falt han i dyp søvn og falt ned fra tredje etasje og ble erklært død.
11Han gikk opp, brøt brødet, spiste, og holdt en lang tale til dem til dagslys; deretter dro han.
12Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
13Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.
14Etter at han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og kom til Mitylene.
36Da han hadde sagt dette, bøyde han knærne sammen med dem alle og ba.
37Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
38fordi de var særlig bedrøvet over det han hadde sagt, at de ikke lenger skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
28Men Paulus ropte med høy stemme: "Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!"
29Og han ba om lys, sprang inn, ble redd og falt ned for Paulus og Silas.
30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
1Da stillnet lyden, og Paulus kalte på disiplene, og etter å ha hilst på dem, dro han til Makedonia.
2Da han gikk gjennom områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas,
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."
9Denne mannen hørte Paulus tale; og da Paulus så på ham og forsto at han hadde tro på å bli helbredet,
10sa han med høy røst: "Stå opp og gå!" Og han spratt opp og begynte å gå.
21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
26fordi han lengtet etter dere alle og var bekymret for at dere hadde hørt at han var syk.
27Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
20Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han ut sammen med Barnabas til Derbe.
6De unge menn reiste seg, bar ham ut, og etter å ha gravlagt ham, la de ham i jorden.
17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."
18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."
34Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
35Da han sa dette, tok han brød, takket Gud i alles påsyn, og brøt det og begynte å spise.
30for han har vært i nær døden for Kristi verk, og har risikert sitt liv for å fylle deres mangel på tjeneste for meg.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
15Fra Roma hørte brødrene om oss og kom ut for å møte oss ved Appius Forum og Tre Tavern; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny styrke.
30Men Gud oppreiste ham fra de døde.
10som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'
10Hun falt straks ned ved hans føtter og døde. De unge menn kom inn, fant henne død, og etter å ha båret henne ut, gravla de henne ved siden av mannen hennes.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stoppet. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'
24Men jeg akter ikke på mitt liv, for å fullføre mitt løp med glede, og den tjenesten jeg har fått fra Herren Jesus, for å vitne om evangeliet om Guds nåde.
18Må Herren gi ham barmhjertighet på den dagen; og hva han har gjort for meg i Efesus, det vet du best.
6De ventet på at han skulle bli syk eller plutselig falle død ned; men etter lang tid, da de så at ingenting mer skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.
19Men de hadde noen spørsmål om sin egen tro og om en Jesus som var død, som Paulus påsto var i live.
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
39Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
9Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: "Vær ikke redd, men tal, og vær ikke stille;"
27Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.