Apostlenes gjerninger 27:9
Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,
Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,
Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
Da mye tid hadde gått og seilasen hadde blitt farlig, siden fasten allerede var over, advarte Paulus dem og sa:
Nå da mye tid var brukt, og seilasen nå var farlig, fordi fasten allerede var forbi, formante Paulus dem,
Etter en god tid var nå gått, og seilasen ble farlig siden fastens tid allerede var over, begynte Paulus å advare dem.
Etter lang tid, da det var blitt farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Da det hadde gått lang tid, og seilasen ble farlig ettersom fasten var over, advarte Paulus dem.
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
Much time had been lost, and the voyage was now dangerous because it was after the Day of Atonement. So Paul warned them,
Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
Men der megen Tid var forløben, og Seiladsen nu var farlig, fordi endog Fasten allerede var forbi, formanede Paulus og sagde til dem:
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem.
Now when much time had been spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was already past, Paul admonished them,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished them,
Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
Det ble brukt mye tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem,
Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
Da det hadde gått lang tid og reisen nå var full av fare fordi det var seint på året, la Paulus fram saken for dem.
When moche tyme was spent and saylinge was now ieoperdeous because also that we had overlonge fasted Paul put them in remembraunce
Now whan moch tyme was spent, and saylinge was now ioperdous, because that they also had fasted ouerlonge, Paul exhorted them,
So when much time was spent, and sayling was now ieopardous, because also the Fast was nowe passed, Paul exhorted them,
When much tyme was spent, & when saylyng was nowe ieopardus, because also that they had ouerlong fasted, Paul put them in remembraunce,
Now when much time was spent, and when sailing was now dangerous, because the fast was now already past, Paul admonished [them],
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
And much time being spent, and the sailing being now dangerous -- because of the fast also being already past -- Paul was admonishing,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And when much time was spent, and the voyage was now dangerous, because the Fast was now already gone by, Paul admonished them,
And as a long time had gone by, and the journey was now full of danger, because it was late in the year, Paul put the position before them,
When much time had passed and the voyage was now dangerous, because the Fast had now already gone by, Paul admonished them,
Caught in a Violent Storm Since considerable time had passed and the voyage was now dangerous because the fast was already over, Paul advised them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Deretter seilte vi derfra og forbi Kypros, fordi vindene var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet langs Kilikia og Pamfylia, ankom vi Myra i Lycia.
6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.
8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'
11Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.
12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.
14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.
15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.
16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.
17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.
18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
19Og den tredje dagen kastet de ut utstyret fra skipet.
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.
21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.
24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.
26Men vi må gå på land på en bestemt øy.
27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.
28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.
29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.
30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.
33Inntil dagen skulle komme, oppmuntret Paulus alle til å ta til seg mat og sa: 'I dag er det den fjortende dagen dere venter og er sultne og har ingenting spist.'
38Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.
40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.
41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.
42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.
43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.
44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
15Og derfra seilte vi, og neste dag kom vi mot Chios; på den andre dagen la vi til ved Samos, og ble i Trogyllium; den etterfølgende dagen kom vi til Milet.
16For Paulus hadde bestemt seg for å passere forbi Efesos for å unngå forsinkelse i Asia; han hastet, om mulig, for å nå Jerusalem på pinsedagen.
1Da vi hadde lagt ut fra dem og med vinden i seilene, seilte vi til Kos, og deretter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Og da vi fant et skip som skulle seile til Fenikia, steg vi om bord og satte seil.
3Da vi fikk øye på Kypros og lot det forbli på venstre side, seilte vi videre til Syria og kom til Tyros, for der var skipet i ferd med å losse lasten.
6Vi reiste fra Filippi etter dagene med de usyrede brødene, og kom til dem i Troas den femte dagen; vi oppholdt oss der i syv dager.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å dele brødet, talte Paulus til dem, fordi han skulle dra neste dag; han fortsatte å tale helt til midnatt.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
2Vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium som skulle seile til flere kystområder i Asia; og vi satte seil, med Aristarkhos fra Thessalonika, en makedoner, sammen med oss.
11Etter tre måneder seilte vi på et skip som hadde ligget i havn ved øya, et skip fra Alexandria, med symbolet for Dioskurerne.
13Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.
2Da han gikk gjennom områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas,
11Han gikk opp, brøt brødet, spiste, og holdt en lang tale til dem til dagslys; deretter dro han.
23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.