Apostlenes gjerninger 26:21
For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For disse årsaker grep jødene meg i tempelet, og forsøkte å drepe meg.
Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
For this reason, the Jews seized me in the temple and tried to kill me.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
For disse Tings Skyld grebe Jøderne mig i Templet og forsøgte at slaae mig ihjel.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill me.
Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
For these causes the Jews caught me in the temple, and attempted to kill me.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill me.
Det var på grunn av dette at jødene grep meg i tempelet og prøvde å drepe meg.
På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
Det er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
For this cause the Iewes caught me in the temple and went about to kyll me.
For this cause the Iewes toke me in the temple, and wente aboute to kyll me.
For this cause the Iewes caught me in the Temple, and went about to kill me.
For this cause the Iewes caught me in the temple, & went about to kyll me.
For these causes the Jews caught me in the temple, and went about to kill [me].
For this reason the Jews seized me in the temple, and tried to kill me.
because of these things the Jews -- having caught me in the temple -- were endeavouring to kill `me'.
For this cause the Jews seized me in the temple, and assayed to kill me.
For this cause the Jews seized me in the temple, and assayed to kill me.
For this reason, the Jews took me in the Temple, and made an attempt to put me to death.
For this reason the Jews seized me in the temple, and tried to kill me.
For this reason the Jews, after they seized me while I was in the temple courts, were trying to kill me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.
9Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
27Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
28og ropte: "Israels menn, hjelp! Denne mannen er den som lærer alle mennesker overalt mot folk, lov og dette sted, og videre har han ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige sted urent."
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
22Men ved Guds hjelp står jeg til denne dag og vitner både for små og store, og sier ingenting annet enn det profetene og Moses har sagt ville skje.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
24Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:
32I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
18I forbindelse med dette fant de meg renset i templet, i fred og ro, uten folkemengde eller oppstyr.
4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
13Men Paulus svarte: "Hva gjør dere? Gråter og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn."
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
21Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."
6Han har også prøvd å vanhellige templet, så vi grep ham, og i henhold til vår lov ønsket vi å dømme ham.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
12Og jeg fant ikke noen der i templet som var der for å debattere med noen eller som samlet en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
20Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem, og i hele Judeas land, og til nasjonene, at de skal vende om og omvende seg til Gud og utføre gjerninger verdige for omvendelsen.
17Og jeg vil redde deg fra folket og fra de nasjoner jeg nå sender deg til.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
29og talte frimodig i Herren Jesu navn; han talte og diskuterte med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.