2 Korinterbrev 11:32
I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damaskenernes by med en garnison for å pågripe meg.
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas, kongen, byen Damaskus med en garnison som var ivrig etter å pågripe meg.
I Damaskus voktet kong Aretas' guvernør byen for å gripe meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakthold i byen Damaskus for å gripe meg;
I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte guvernøren under kong Aretas vakt ved damaskenernes by for å fange meg.
In Damascus, the governor under King Aretas had the city of the Damascenes guarded to arrest me,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byens damaskener under vakt for å gripe meg.
I Damascus lod Kong Aretæ Landshøvding de Damasceners Stad bevogte, da han vilde gribe mig,
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas byen damaskenerne bevoktet for å fange meg.
In Damascus the governor, under Aretas the king, was guarding the city of the Damascenes with a garrison, desiring to arrest me;
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen med damaskenerne for å fange meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.
I Damaskus voktet stattholderen under kong Aretas damaskenerbyen for å gripe meg;
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over byen for å fange meg,
In ye citie of Damascon the governer of ye people vnder kynge Aretas layde watche in ye citie of the Damasces and wolde have caught me
At Damascon the gouernoure of ye people vnder kynge Aretas, kepte ye cite of the Damascenes, & wolde haue taken me.
In Damascus the gouernour of the people vnder King Aretas, layde watch in the citie of the Damascens, and would haue caught me.
In the citie of Damascus, Aretas the kynges gouernour of the people, layde watche in the citie of the Damascens, and woulde haue caught me:
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus the ethnarch of Aretas the king was watching the city of the Damascenes, wishing to seize me,
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus, the ruler under Aretas the king kept watch over the town of the people of Damascus, in order to take me:
In Damascus the governor under King Aretas guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus, the governor under King Aretas was guarding the city of Damascus in order to arrest me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og gjennom et vindu i en kurv ble jeg senket ned gjennom muren, og jeg unnslapp hans hender.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
31Gud, vår Far, som er velsignet for evig, vet at jeg taler sant.
17Jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia; deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
24Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Men om natten tok disiplene ham og senket ham ned gjennom muren i en stor kurv.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
11i de forfølgelser og lidelser som rammet meg i Antiokia, Ikonion og Lystra; de lidelsene jeg måtte utholde. Men Herren reddet meg fra alt.
30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
31Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
33Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
3De ba om at han skulle sende Paulus til Jerusalem, idet de la en bakhold for å drepe ham underveis.
27Denne mannen ble arrestert av de jødiske mennene, og de var i ferd med å drepe ham; men jeg kom med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han var romersk borger.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
26I reiser ofte, i farer fra elver, i farer fra røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedningene, i farer i byer, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre.
16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.
31for at jeg må bli frelst fra dem som er ulydige i Judea; og for at min tjeneste i Jerusalem må bli velbehandlet for de hellige,
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
19Herodes lette etter ham, men da han ikke fant ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og oppholdt seg der.
22Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
23Unntatt at Den Hellige Ånd i hver by vitner for meg og sier at lenker og prøvelser venter meg.
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:
13Jeg ønsket å ha ham hos meg, for at han skulle tjene meg for deg i lenkene for evangeliet.
21Så kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.
13Mine lenker i Kristus har blitt kjent over hele den keiserlige vakt, og blant alle andre.
11Da kom Peter til seg selv og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødene forventet.»
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.